solvayprosessen

Solvayprosessen 

Av /Store norske leksikon ※.
Lisens: Gjengitt med tillatelse

Solvayprosessen er en industriell prosess for fremstilling av soda (Na2CO3) fra koksalt (NaCl) og kalkstein (CaCO3) ved hjelp av ammoniakk. Oppdaget og utviklet av Ernest Solvay, i 1860-årene.

Faktaboks

Uttale
sålvˈe-

Fremstillingsprosessen er vist i figuren.

  • I 1 mettes en koksaltløsning med ammoniakkgass. I
  • I 2 mettes løsningen også med karbondioksid og natriumhydrogenkarbonatfelles ut.
  • Etter avkjøling i et roterende vakuumfilter transporteres natriumhydrogenkarbonatet til ovn
  • I 5 spaltes natriumhydrogenkarbonat ved oppvarming, og det dannes vann, soda (natriumkarbonat) og karbondioksidgass.
  • Gassen ledes tilbake til (2).
  • Ytterligere karbondioksidgass fås fra (3) der kalsiumkarbonat omdannes til kalsiumoksid. I hydratiseringstårnet leskes kalsiumoksidet med vann, og det dannes en løsning av kalsiumhydroksid. Dette reagerer med ammoniumklorid som ble igjen i moderluten etter vakuumfiltreringen, og det dannes kalsiumkloridog ammoniakkgass, NH3.
  • Gassen ledes tilbake til 1 og brukes igjen.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg