Soltelegraf illustrasjon
En forklarende illustrasjon av Mance Marks soltelegrafappart med stativ, hovedspeil, hjelpespeil og siktearm med sikte.
Av /Mance Mark.
Soltelegraf på skip
Fra første verdenskrig om bord et amerikansk krigsskip. En enklere soltelegraf som reflekterer et fast lys, og styres av blendere foran apparatet.
Enkel soltelegraf
En enklere soltelegraf fra 1940-tallet til små båter.

Soltelegraf er et apparat til å sende morsesignaler ved hjelp av lange og korte reflekser av solstråler fra et speil.

Faktaboks

Etymologi

siste ledd av fransk télégraphe

Også kjent som

heliograf

Soltelegrafer fungerer ved at en avsender setter opp speilet slik at det reflekterer sollyset til en mottaker, som er et annet sted innenfor synlig rekkevidde. Hvis solen er mer eller mindre foran avsenderen, kan strålene reflekteres direkte. Hvis solen er bak avsender, må en bruke et hjelpespeil for å først sende solstrålene inn i soltelegrafen.

Kommunikasjon ved hjelp av lyssignaler har vært benyttet siden antikken, men soltelegrafi ble først tatt i bruk etter at Samuel Morse lagde morsekodesystemet i 1838.

Virkemåte

I speilet til soltelegrafen er det et punkt i midten som ikke reflekterer noe. Først justeres speilet slik at målet forsvinner i dette punktet når avsenderen ser i speilet. Deretter stiller avsender seg bak soltelegrafen og justerer siktearmen foran speilet, slik at kornsiktet eller retikkelet som står på armen, har mottakeren midt på kornet. Når speil og korn er satt opp, finjusterer avsender speilet, slik at den lille skyggen fra det ureflekterende punktet i speilet treffer midt på kornet.

Etter at soltelegrafen er satt opp, vil solstrålen reflekteres og treffe mottakeren. Ved hjelp av en mekanisk bryter på soltelegrafen, kan speilet vendes opp noen grader, slik at solrefleksjonene forsvinner. På dette viset kan morsekoden sendes som lyssignaler. Én person vil håndtere soltelegrafen og sende morsekoden, mens en annen person vil stå, med eller uten kikkert, og tolke signalene som sendes fra mottaker.

Telegrafen må til stadighet justeres for å kompensere for solens bevegelser, med unntak av noen historiske franske varianter som justerte seg automatisk ved hjelp av en heliostat. Til sjøs kan soltelegrafen være utfordrende å bruke hvis det er mye sjøgang.

Historie

Selv om lyssignaler har blitt brukt siden oldtiden, var det først med morsesignalene at soltelegrafen ble et vanlig kommunikasjonsmiddel. I det daglige var den elektroniske telegrafien via kabel klart mest brukt, men til sjøs måtte skip kommunisere trådløst, og dette gikk via soltelegrafer. I mange av krigene mellom 1840 og 1945 ble også soltelegrafer benyttet for å begrense avlytting av kommunikasjon til det minimale.

Etter Guglielmo Marconis oppfinnelse av radiotelegrafien i 1896, forsvant noe av den praktiske nytten ved soltelegrafer til sjøs, ettersom skip nå kunne kommunisere ved hjelp av radiobølger. Soltelegrafene forble likevel en del av standardutstyret ut over 1900-tallet, ettersom radiokommunikasjon i begynnelsen var et luksusgode til å sende private beskjeder med. Fram til nyere tid har en del livbåter og redningsflåter vært utstyrt med en soltelegraf, men ikke som eneste middel for å fange oppmerksomhet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg