solmisasjon

Solmisasjon, metode til å lære de enkelte toner ved hjelp av stavelser som tonenavn: do, re, mi, fa, sol, la, ti. Som pedagogisk metode gir den tonehøydene en lyd som er lett å synge og som er lett å innarbeide i hukommelsen.

Faktaboks

uttale:
solmisasjˈon
etymologi:
av tonenavnene sol og mi

Betegnelsen har vært brukt både spesifikt om den opphavelige metoden, utviklet i middelalderen av Guido fra Arezzo, og om bruk av stavelser som tonenavn generelt.

Historikk

Solmisasjon ble opprinnelig utviklet på 1000-tallet av den italienske benediktinermunken Guido fra Arezzo. Han innførte en skala på 6 toner (heksakord), som han kalte ut, re, mi, fa, sol, la etter begynnelsesstavelsene i den latinsk hymnen Ut queant laxis.

På 1600-tallet ble ut erstattet med do, visstnok av musikkviteren Giovanni Battista Doni. Litt senere ble det lagt til en tone som fikk navnet si, en forkortelse for Sancte Iohannes, latinsk for døperen Johannes.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg