Solforbrenning, betennelsesforandring i ytre hudlag, skyldes sollysets skadelige virkning på cellene i overhuden. Årsaken er at energien i solens ultrafiolette lys overføres til molekyler i hudcellene og fører til at disse for et øyeblikk endrer struktur (eksiteres). Når disse faller tilbake til sin opprinnelige form, oppstår det partikler (frie radikaler) som har skadelig effekt på hudcellene. Det kan oppstå ulike skader, fra celledød til forandringer i cellekjernens DNA (genetiske materiale). DNA-skader vil for en stor del repareres, men kan i noen grad bli uopprettelige og vil da overføres til dattercellene når hudcellene deler seg. Slike DNA-skader vil akkumuleres gjennom livet og kan føre til kroniske solskader og i noen tilfeller utvikling av hudkreft.

En akutt solforbrenning oppstår i løpet av timer etter soleksposisjonen og når sitt maksimum ca. ett døgn etter at solingen skjedde. Symptomene er sårhet, varmefølelse og kløe i huden med utvikling av rødme. I mer uttalte tilfeller oppstår det hevelse i huden og eventuelt blemmer og væskende områder. Den akutte reaksjonen går tilbake i løpet av noen dager og etterlater seg flassende hudområder og ujevne pigmenteringer, som kan være varig. Solforbrenning kan behandles med kortisonkremer. Det er holdepunkter for at føflekkreft (malignt melanom), kan fremkalles av solforbrenninger, i motsetning til andre former for hudkreft, som synes å være relatert til totalbestråling gjennom livet og ikke til episoder med solforbrenning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.