solemerke

Årelatingsmannen i Gregor Reichs bok Margarita philosofica, utgitt i Strassburg 1504. av . Falt i det fri (Public domain)

Solemerke er fra norrøn tid brukt om stjernetegn i ekliptikken.

Faktaboks

Etymologi

av norrønt sólmerki, 'ethvert av stjernetegnene i ekliptikken'

Solemerkene varslet

Solemerker ble tegn fra solens gang som ga varsler. De tolv stjernebildene i Dyrekretsen som lå rundt solbanen kunne ha god eller dårlig innvirkning på forholdene på jorda ut fra de kombinasjoner de hadde med sol og måne. Man tenkte seg at stjernebildene hadde makt over de forskjellige kroppsdelene, noe som ble tatt i betraktning ved for eksempel årelating. Det beste resultat av årelating fikk man i Væren, Vekten, Vannmannen og Skytten. Gamle almanakker hadde gjerne en gjengivelse av det gamle tresnittet av «årelatingsmannen» med forbindelseslinjer mellom dyrekretsens tegn og de kroppsdelene de påvirket.

Uttrykk i bruk

Nå brukes ordet 'solemerke' vanligvis i uttrykk som etter alle solemerker å dømme, det vil si «etter alt å dømme» eller hvis ikke alle solemerker slår feil som betyr «etter all sannsynlighet». Ordet julemerke kan også brukes i samme betydning som solemerke.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg