Solemerke er fra norrøn tid brukt om stjernetegn i ekliptikken.
solemerke
Årelatingsmannen i Gregor Reichs bok Margarita philosofica, utgitt i Strassburg 1504.
Av
Ukjent.
Lisens:
Falt i det fri (Public domain)
Solemerkene varslet
Solemerker ble tegn fra solens gang som ga varsler. De tolv stjernebildene i Dyrekretsen som lå rundt solbanen kunne ha god eller dårlig innvirkning på forholdene på jorda ut fra de kombinasjoner de hadde med sol og måne. Man tenkte seg at stjernebildene hadde makt over de forskjellige kroppsdelene, noe som ble tatt i betraktning ved for eksempel årelating. Det beste resultat av årelating fikk man i Væren, Vekten, Vannmannen og Skytten. Gamle almanakker hadde gjerne en gjengivelse av det gamle tresnittet av «årelatingsmannen» med forbindelseslinjer mellom dyrekretsens tegn og de kroppsdelene de påvirket.
Uttrykk i bruk
Nå brukes ordet 'solemerke' vanligvis i uttrykk som etter alle solemerker å dømme, det vil si «etter alt å dømme» eller hvis ikke alle solemerker slår feil som betyr «etter all sannsynlighet». Ordet julemerke kan også brukes i samme betydning som solemerke.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Alver, Brynjulf (1981). Dag og merke. Folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon, Universitetsforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.