sognebud

Å reise i sognebud var en uoppsettelig del av prestetjenesten. Maleriet viser en prest som gir en døende nattverdsakramentet i et norsk bondehjem på 1800-tallet. En ser at hele familien er tilstede.

/Nasjonalbiblioteket.

Artikkelstart

Sognebud er prestens besøk med nattverd hos syke og døende. I eldre tid ble ordet «berede» eller «berette» også brukt. Presten skulle forberede den syke eller døende inn mot døden. Forut for nattverdutdelingen inngikk skriftemål og syndsforlatelse. Husholdet deltok gjerne også i nattverden sammen med den syke. Å bli kalt i sognebud, ble regnet som en prioritert oppgave for presten som det måtte være en tvingende grunn for å utsette. Tidligere var sognebud vanligere enn i dag, men det er fortsatt praksis. Det er vanlig med bruk av duk og lys, og i Den norske kirke forrettes handlingen etter en særskilt liturgi. Presten skal så vidt mulig være iført prestedrakt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg