Å reise i sognebud var en uoppsettelig del av prestetjenesten. Maleriet viser en prest som gir en døende nattverdsakramentet i et norsk bondehjem på 1800-tallet. En ser at hele familien er tilstede.

/Nasjonalbiblioteket.

Sognebud er prestens besøk med nattverd hos syke og døende. I eldre tid ble ordet «berede» eller «berette» også brukt. Presten skulle forberede den syke eller døende inn mot døden. Forut for nattverdutdelingen inngikk skriftemål og syndsforlatelse. Husholdet deltok gjerne også i nattverden sammen med den syke. Å bli kalt i sognebud, ble regnet som en prioritert oppgave for presten som det måtte være en tvingende grunn for å utsette. Tidligere var sognebud vanligere enn i dag, men det er fortsatt praksis. Det er vanlig med bruk av duk og lys, og i Den norske kirke forrettes handlingen etter en særskilt liturgi. Presten skal så vidt mulig være iført prestedrakt.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg