Sniffing er innånding av stoffer som kan fremkalle rus. De vanligst brukte midler er «tynnere», løsemidler som inneholder berusende stoffer. Bensin, lim, lightergass, eter med mer brukes også som sniffemidler.

Faktaboks

Etymologi
av engelsk sniff, ‘puste inn, snuse’

Virkning

Virkningen av å sniffingen kan minne om alkoholrus, men avhenger av brukerens tidligere erfaringer, omstendighetene som stoffet inntas i, type stoff og om det samtidig brukes alkohol eller andre rusmidler. Korttidsvirkningen kommer raskt etter innånding og gir seg gjerne etter få minutter. Sniffingen må derfor skje mer eller mindre kontinuerlig for at virkningen skal opprettholdes.

Skadevirkninger

Sniffing av løsemidler er svært skadelig for kroppen og kan blant annet gi skader i lungene, hjernen, nyrene, leveren og beinmargen. Plutselig dødsfall kan inntre som følge av hjerterytmeforstyrrelser.

Bruk

Sniffing forekommer i enkelte ungdomsmiljøer og er særlig utbredt i sene barneår og tidligste ungdomsår. Blant tiendeklassinger oppgir mellom fem og åtte prosent at de har prøvd å sniffe, og bruken har holdt seg stabil i perioden 1995 til 2019. Det er sjeldent at bruken fortsetter etter tenårene.

Blant europeiske land varierer bruken mye blant tiendeklassinger, fra cirka 25 prosent som oppgir å ha prøvd sniffing noen gang i Kroatia til rundt tre prosent på Island som oppgir det samme.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg