Chelydra serpentina

Nordsnappeskilpadden er sterkt knyttet til ferskvann, og kan finnes i mange ulike dammer og vann, som tidevannsdammer og innsjøer.

Nordsnappeskilpadde er en art av krypdyr i alligatorskilpaddefamilien. Det grålig til brunlige ryggskjoldet er vanligvis 20–30 centimeter langt, men kan bli inntil 50 centimeter hos hannen. Den har et stort hode og lang hale, som er sagtakket på oversiden.

Faktaboks

Også kjent som
; engelsk navn: American snapping turtle
Vitenskapelig navn
Chelydra serpentina
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Arten er svært vanlig i østlige deler av Nord-Amerika. Arten kan finnes i nesten alle ferskvannsforekomster fra det sørlige Canada til Mexicogolfen. Den er altetende, men fortrinnsvis et rovdyr eller en åtselseter. Arten er fryktet for sitt bistre lynne, sine kraftfulle kjever og evnen til å påføre sine offer alvorlige bitt.

Beskrivelse

Hannens ryggskjold kan bli omtrent 50 centimeter langt, mens hunnen oppnår en maksimal lengde på 37 centimeter. Vekten kan variere fra 4,5 til 16 kilogram, men det skal være funnet 34 kilogram tunge eksemplarer i naturen. Det solide ryggskjoldet har en utpreget sagtakket bakkant, og det er utstyrt med tre lave kjøler, som blir mindre tydelig med alderen. Fargen er brunlig. Bukskjoldet er gulaktig til brunlig og redusert i størrelse. Hodet er stort med butt snute og kraftige kjever.

Utbredelse

Etter at de som tidligere ble regnet som mellom- og søramerikanske underarter fikk status som selvstendige arter, er artens utbredelse i dag begrenset til Canada og USA. Nordgrensen går i Nova Scotia, New Brunswick, det sørlige Quebec og sørøstlige Alberta. Derfra strekker utbredelsesområdet seg sørover på østsiden av Rocky Mountains til det sørlige Florida og Nueces River i Texas. Dyr som har rømt eller blitt sluppet fra fangenskap har etablert populasjoner flere steder, særlig i Italia og Japan, men også i California, Nederland, Storbritannia og Taiwan

Habitat

Chelydra serpentina
Nordsnappeskilpadde kan leve lenge under vann når overflaten fryser til is. Når den ikke har mulighet til å komme til overflaten for å puste med lungene skjer isteden all gassutveksling over slimhinner i munn og hals.

Arten er sterkt knyttet til et liv i ferskvann, og den forekommer i omtrent alle typer ferskvannslokaliteter, også i tidevannsdammer med brakkvann. Dammer, innsjøer og elver med bløt mudderbunn blir foretrukket. Den liker også steder med mye vegetasjon i vannet og gjerne et litt «rotet» miljø, med stokker, røtter og andre skjulesteder. Av og til kan man treffe den på land, fordi den kan foreta lange vandringer på leting etter nye habitater eller steder for egglegging. Den er påvist fra havnivå til 2000 meter over havet.

Status

Nordsnappeskilpadden blir ikke regnet som utrydningstruet, men flere steder har man registrert lokal tilbakegang i bestanden. Viktige trusler mot arten er ødeleggelse av leveområder, menneskelig beskatning (blant annet innsamling for hobbydyrmarkedet), forurensning og annen menneskelig aktivitet.

Levevis

Chelydra serpentina, hunn
Nordsnappeskilpadde kan gi kraftige bitt.

Om dagen er arten lite aktiv. Da flyter den ofte dovent omkring under vannflaten eller ligger delvis nedgravd i mudderet på bunnen. Nattestid er den mer aktiv, og den kan svømme forbausende raskt. Av og til kan den komme opp på stokker og lignende for å sole seg. Hvis den blir forstyrret, flykter den vanligvis unna og skjuler seg i sedimentene på bunnen. Den er imidlertid beryktet for et hissig temperament. Om den blir provosert, biter den gjerne og med stor hastighet, takket være svært bevegelig hode og hals. De kraftige kjevene setter den i stand til å påføre offeret stygge sår. Når den blir håndtert, kan den gi fra seg en moskusaktig lukt fra kjertler mellom beina, en lukt som er like sterk som hos moskusskilpaddene. Nordsnappeskilpadden tåler sterk kulde, og den kan være aktiv under isen om vinteren. Den har da ikke mulighet til å komme opp av vannet for å puste med lungene, så all gassutveksling skjer over slimhinner i munn og hals.

Føde

Arten er altetende. Den spiser insekter og andre virvelløse dyr, fisk, amfibier, slanger, små skilpadder, fugler og små pattedyr. Den forsyner seg gjerne av åtsler. Noe planter og alger inngår også i dietten.

Reproduksjon

Paring kan skje til enhver tid mellom april og november. Juni er høysesong for egglegging, men denne kan pågå fra mai til september. Hunnen er i stand til å lagre spermier i flere år.

Egglegging foregår på et åpent sted, ofte flere hundre meter fra vannkanten. Der graver den ut en flaskeformet reirgrop, med trang åpning og et stort eggkammer, som regel 10-13 centimeter dypt. Den legger bare ett kull hvert år, og et normalt kull består vanligvis av 25–45 egg (11–83 kan forekomme). Antall egg i kullet øker mot nord innenfor utbredelsesområdet.

Eggene er runde og hvite, med en diameter på 23–33 millimeter. Ungene klekkes fra slutten av august til tidlig oktober etter en temperaturavhengig utviklingstid på 75–95 dager (55–125). Nyklekte unger har et nesten rundt, mørkegrått til brunt, rynket ryggskjold med tre tydelige kjøler. Ryggskjoldets lengde er 29 (16–38) millimeter.

Dersom eggene utvikler seg ved temperaturer over 30 grader Celsius eller under 20 grader Celsius, blir avkommet hunner. Temperaturer mellom 22 og 28 grader Celsius gir hanner. I kalde strøk kan ungene tilbringe vinteren i reiret. Hannen blir kjønnsmoden når han er 4 til 6 år gammel med en ryggskjoldlengde på 18–19 centimeter. Hunnen trenger 16–17 (9–18) år før hun kan reprodusere, og lengden av ryggskjoldet hennes er da 20–22 (19–29) centimeter. Normal levealder er 25 til 30 år og maksimal levealder er oppgitt til 40 år.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

nordsnappeskilpadde
Chelydra serpentina
GBIF-ID
2441905

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg