snøblindhet

Snøblindhet sees først og fremst ved utilstrekkelig beskyttelse av øynene når man oppholder seg på en snødekket flate i høyfjellet på en tid av året da solen står høyt på himmelen. En lignende «forbrenning" kan oppstå under arbeid med sveiseapparatur (sveiseblink) eller ved UV-bestråling i solarium uten bruk av nødvendig øyebeskyttelse.

Det er typisk at symptomene kommer først noen timer etter bestrålingen. Det kan være intense øyesmerter og en uttalt lysskyhet som gjør det nesten umulig å åpne øynene.

Sykehistorien er vanligvis så klassisk at nøye øyeundersøkelse ikke er nødvendig.

Ved uklare tilfeller, for eksempel hos sveisere når fremmedlegemer på øynene ikke kan utelukkes, vil lokalbedøvende øyedråper muliggjøre nøyere øyeundersøkelse. Ved farging med fluoresceinholdige øyedråper vil man da med blått lys og stor forstørrelse i oftalmoskopet kunne se tallrike punktformige defekter i hornhinneepitelet.

Tilstanden går over av seg selv i løpet av en til to dager og etterlater vanligvis ingen langvarige plager. Ofte brukes en øyesalve med antibiotika, dels for å lindre plagene, dels for å unngå sekundær infeksjon. Smertestillende tabletter har også bra effekt. Generelt frarådes det å forskrive lokalbedøvende øyedråper til stadig bruk, da dette kan forsinke tilhelingen av epitelskaden.

• øynene
• syn