SMR
Lettvannsversjon av SMR
SMR
Av .
Lisens: public domain
SMR

Et diagram som viser den nyutviklede, amerikanske SMR-reaktoren NuScale. Reaktoren er ennå ikke bygd, men ventes å bli 2,7 meter i diameter og 20 meter høy. Modulene skal prefabrikkeres og leveres med jernbane eller lastebil og monteres på stedet. Elektrisk ytelse vil bli rundt 75 MW.

SMR
Av .
Lisens: CC BY SA 3.0

Små modulære reaktorer (SMR) er en betegnelse som ofte brukes om en ny kategori kjernereaktorer som skiller seg fra tidligere reaktorer ved at de har en modulær oppbygging, og er basert på en enhetsstørrelse som er vesentlig mindre enn dagens kjernereaktorer.

Faktaboks

Også kjent som

SMR, engelsk Small Modular Reactor

IAEA (Det internasjonale atomenergibyrået) definerer små modulære reaktorer som kjernereaktorer med en ytelse mindre enn 300 MWₑ som er utformet med modulær teknologi, slik at kan konstruksjonen av et kraftverk kan baseres på bruk av prefabrikkerte moduler. SMR omfatter ulike typer reaktorer, både nedskalerte reaktortyper som er i bruk i dag og nye tredje- og fjerdegenerasjonsreaktorer som er under utvikling.

Bakgrunn

Kraftgenererende kjernereaktorer ble etablert på 1950-tallet og har siden vokst i størrelse fra rundt 50 MWₑ til dagens reaktorer som er i størrelsesorden 1500 MWₑ. Tanken bak denne utviklingen har vært at en oppskalering av reaktoren vil gi stordriftsfordeler og dermed bidra til reduserte enhetskostnader for produsert energi. Med små modulære reaktorer har en valgt å gå motsatt vei, nemlig å skalere reaktorene ned. Tanken bak denne strategien er at små reaktorer gjør det mulig å forenkle konstruksjonen. I særlig grad gjelder det tiltak som har med sikkerheten å gjøre da driftsforholdene blir enklere, og en eventuell overoppheting av reaktoren blir lettere å håndtere når reaktorytelsen i utgangspunktet er lavere.

At reaktorene er små gjør dem også mer fleksible. Kraftverket er ikke lenger avhengig av å bli tilkoplet et overføringsnett med høy kapasitet. Samtidig vil reaktorens modulære konstruksjon gjøre det mulig å kople flere enheter sammen for å gi en økning av kapasiteten hvis det er nødvendig.

Modulær oppbygging

Det legges opp til at denne type reaktorer skal kunne bygges som ferdige moduler på en fabrikk før de sendes til stedet der reaktorens skal tas i bruk. Modulene er kompakte og små nok til at de kan fraktes med båt eller lastebil (trailer) fra fabrikk til anleggsstedet. Da oppnås flere fordeler:

  • Bygges flere reaktorer av samme type på en fabrikk, får produksjonen karakter av serieproduksjon som vil bidra til reduserte enhetskostnader for hver reaktor. Dette kan oppveie det økonomiske fortrinn som til nå har vært forbundet med å bygge store enheter.
  • Nødvendig anleggsarbeid på stedet, der reaktoren skal tas i bruk, blir mye mindre. Installering av nye reaktorer blir følgelig enklere og vil skje mye raskere.
  • For utbyggeren blir en slik utbygging lettere å finansiere ved at kraftverket kan bygges opp gradvis og forkorte tiden fra investeringene gjøres til tilbakebetalingen kommer i gang med inntekter fra et anlegg som er i drift.

Anvendelse

En viktig anvendelse av små modulære reaktorer vil være energiforsyning i fjerntliggende områder, som enten er frakoplet eller har en svak forbindelse til det ordinære overføringsnettet. Mangel på trenet personell i disse områdene gjør at reaktorene må utformes slik at de er enkle å drifte og har en innebygd, passiv sikkerhet.

I mindre utviklede land der eksisterende overføringsnett ofte er bygd ut med lav kapasitet, er det viktig med små enheter da kapasiteten på reaktoren ikke må overskride kapasiteten på nettet. Dessuten er det viktig at ingen enkeltreaktor skal beslaglegge en uproporsjonal andel av lasten i nettet. I mange land sør for Sahara i Afrika vil SMR vær den eneste kjerneteknologi som er kompatibel med det eksisterende overføringsnettet.

I industrialiserte land med høy befolkningstetthet kan det være vanskelig å finne egnede steder for oppføring av store reaktorer, da disse kreve store sikkerhetssoner med liten befolkning rundt kraftverket. Kravet til sikkerhetssoner blir vesentlig mindre med SMR, som generelt har en høyere grad av sikkerhet og med en reaktor som eventuelt kan graves ned i bakken.

Dagens store kjernereaktorer er generelt lite fleksible når det gjelder å tilpasse produksjonen til raske endringer i forbruket. De fleste små modulære reaktorer konstrueres med lastfølgeegenskaper som gjør at de kan bidra med balansekraft, det vil si en kraftproduksjon som til enhver tid kan tilpasses et forbruk som varierer over tid. Med et økende innslag av kraft basert på fornybar energi, som sol- og vindenergi, blir denne egenskapen enda viktigere. Karakteristisk for sol- og vindenergi er at produksjonen er intermitterende, det vil si at den styres av endringer i naturen som bare unntaksvis sammenfaller med det varierende forbruket.

Sikkerhet

Forbedret sikkerhet er oppnådd gjennom passive sikkerhetssystemer. Kjøling av reaktorkjernen kan ofte skje med naturlig sirkulasjon og konveksjon hvorved en unngår å være avhengig av aktive pumper og kjøleanlegg. Dessuten kan reaktorene lettere innkapsles, og mange av dem er laget for å kunne plasseres i undergrunnen, hvorved en oppnår en bedre sikkerhet mot for eksempel terrorisme. Flere av SMR-ene som utvikles nå er hurtigreaktorer som er konstruert slik at en større del av kjernebrenselet brennes opp og dermed minsker mengden med radioaktivt avfall.

Eksempler på små modulære kjernereaktorer

Tabellene nedenfor viser noen eksempler på små modulære reaktorer som er under drift, under utbygging eller under utvikling. Totalt drives det utviklingsarbeid med over 70 ulike versjoner av denne reaktorkategorien.

Forkortelsene som angis for reaktortypene er:

Reaktorer i drift

Reaktor Type MW Utvikler Plassering
KLT-40S PWR 35 OKBM Russland
HTR-PM HTGR 210 INT, CNET & Huaneng Kina

Reaktorer under utbygging

Reaktor Type MWe Utvikler Land
CAREM PWR 25 CNEA & INVAP Argentina
BREST LFR 300 Atomenergoprom Russland
ACP100 PWR 125 CNNC Kina
TMSR-LF1 MSR 10 CNNC Kina

Reaktorer under utvikling

Reaktor Type MWe Utvikler Land
VBER-300 PWR 300 OKBM Russland
NuScale PWR 77 NuScale Power USA
SMR-160 PWR 160 Hotec & SNC-Lavalin USA & Canada
SMART PWR 100 KAERI Sør-Korea
BWRX-300 BWR 300 GE Hitachi USA
PRISM Natrium FNR 311 GE Hitachi USA
Seaborg CMSR MSR 50 Seaborg Danmark
IMSR MSR 192 Terrestrial Energy Canada
Rolls Royce SMR PWR 470 Rolls-Royce plc Storbritannia
AP300 PWR 300 Westinhouse USA
SEALER LFR 55 LeadCold Sverige

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Kim Aastangen

Hei. Kjempebra med en egen art. om SMR. Denne art. om SMR er datert 8. juli 2023, men den virker likevel ikke helt oppdatert. Spesielt virker det som resultatene i Krall et al. (2023) kan være verdt å omtale og referere til:
https://www.pnas.org/doi/10.1073/pnas.2111833119

Inntrykket er at denne art. beskriver betydelig større problemer med avfallet fra SMR enn SNL-art. gir inntrykk av. Den 5. august 2023 hadde avisa Glåmdalen et førstesideoppslag om frorslag fra en ordførerkandidat om bygging av SMR på Slobrua. Dette er et av flere avisart. om SMR den siste tiden. Mange vil trolig lese en SNL-art. med intr., men det er viktig at det ikke gis inadekvate oppl. om avfallsproblemene.

Videre bør det oppgis kilder for de påståtte fordeler og ulemper ved SMR. Mye informasjon kommer fra atomkraftindustrien som tigger om milliardsubsidier.

Og hvor stor er egentlig problemet med sol og vind i elsystemet? Mest mulig konkret info bør med. Se for øvrig dette svenske debattinnlegget: https://www.dn.se/debatt/vaderberoende-ar-inget-problem-for-elproduktionen/

Vennlig hilsen
Kim Aastangen

svarte Knut Hofstad

1. Avfallsproblemer. Ja, jeg har også registrert at det har fremkommet ulike synspunkter på dette spørsmålet, men foreløpig kan jeg ikke se at eventuelle tilleggsproblemer knyttet til SMR-teknologien er av en så vesentlig karakter at det bør avsettes plass til en utdyping av temaet. Det lille som står om avfall i artikkelen, gjelder kun for 4.gen-reaktorer, som ligger en del frem i tid.
2. Intermittert kraft (sol og vind). Problemet med sikring av nødvendig balansekraft kan selvsagt løses rent teknisk med batterier og andre smarte løsninger (bl.a. på forbrukssiden). Problemet er kostnadene og sårbarheten. Dessuten har bl.a. NVE advart mot konsekvensene av utbygging av havvind i sør. Her vil produksjonen i stor grad samvariere med produksjonen i EU, som fører til maks produksjon når prisene er lavest. Det gir dårlig tilbakebetaling av høye investeringskostnader. Noen mener å kunne dokumentere at havvind kan koste mer per kWh enn produksjonskostnadene fra det nye reaktoren i Olkiluoto kjernekraftverk. (Merk at høye kostnadene til denne reaktpren i stor grad skyldes kollaps i Vest-Europas kjernekraftindustri. Kina bygde to EPR-reaktorer på rundt ½ av tiden det tok å bygge i Finland). Det må også påpekes at vindkraftproduksjon vanligvis skjer langt fra forbrukeren. Utbygging av havvind vil kreve lange overføringslinjer. Det er ikke bare «atomkraftindustrien» som hevder dette. Å kunne plassere kraftproduksjon nær forbruker og dermed redusere behovet for nye «monstermaster» over høyfjellsområder er en åpenbar fordel. Men det gjenstår selvsagt å se om kjernekraftindustrier faktisk klarer å levere hva de har forespeilt.
Mvh Knut Hofstad

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg