smijernskunst

En av Gustav Vigelands porter rundt Monolitten i Frognerparken, Oslo.

Av /KF-arkiv ※.

Smijernskunst. Øverste del av en alterdør fra 1200-tallet, Ourscamp-klosteret i departementet Oise, Frankrike, Musée Le Secq des Tournelles, Rouen.

Av /NTB Scanpix ※.

Smijernskunst er kunstferdig smidde gjenstander eller dekorasjoner laget av smijern og tilvirkning av slike gjenstander eller dekorasjoner.

Historie

Fra forhistorisk tid kjenner man dekorativt utformede våpen, husgeråd, låser, nøkler og så vider av smijern, men først i tidlig middelalder oppstod en smijernskunst bestemt av jernets egenart. Mellom de konstruktive delene i beslag og gitre ble det skapt en romansk ornamentikk som til å begynne med var ganske enkel, med spiraler og ranker i flate jernbånd prydet med forskjellige mønstre. Høydepunktet ble nådd i begynnelsen av 1200-tallet, blant annet med beslag på vestportalens dører ved Notre-Dame i Paris. Også i Norden ble det på denne tiden skapt en særegen smijernskunst. Fra stavkirkene kjennes blant annet en rekke dører med rikt utformede smijernsbeslag. Under gotikken sto også gittersmijernskunsten høyt, bygd på geometriske mønstre, spiraler, ranker og lignende i Italia, Frankrike og England, eller på gotiske arkitekturformer, vindusroser, firpass og lignende i Frankrike, Tyskland og Spania.

På 1500-tallet fikk smijernskunst en blomstring, særlig i Spania, med kolossale, arkitektoniske korgittere, såkalte rejas, i utpreget renessansestil. Smijernskunst ble også benyttet i spanske møbler. Mot slutten av 1500-tallet og på 1600-tallet ble en egenartet gitter-smijernskunst utviklet også i Tyskland og tilliggende områder, bestående av rike slyngninger og fantasifulle figurer. Etter hvert fikk smijernskunsten i dette området en betydningsfull plass som dekorativ kunstform, også gjennom store låser og dørbeslag, vindfløyer og så videre. Blant smedene fra denne tiden kan Caspar Fincke i Danmark nevnes. I renessansens Italia ble det skapt blant annet rikt dekorerte lykteholdere og fakkelbærere i jern. I Frankrike var den beste smijernskunsten en gullsmedpreget, detaljrik småkunst som blant annet besto av låser og nøkler. En ny blomstring for gitter-smijernskunsten kom idet arkitektene på midten av 1600-tallet ble smedenes formgivere.

Også fra rokokkotiden er det bevart vakre smijernsarbeider, med smijernsportene ved plassene i Nancy som høydepunkt. Mot slutten av 1700-tallet ble smijern fortrengt av støpejern, og forekommer på 1800-tallet bare i enkelte større gitterverk, for eksempel i jernbanestasjoner og utstillingshaller, foruten i kirkegårdenes gravkors, som ofte er rikt utformet. Med nyrenessansen mot slutten av århundret, og særlig med art nouveau-stilen rundt 1900, fikk smijernskunsten en ny blomstring både i lysekroner, lysestaker, gitre og dekorative arbeider på bygninger.

I Norge kom særlig Gerhard Munthe og Gustav Vigeland til å utføre betydningsfulle smijernsarbeider, og billedhuggere verden over har i stigende grad begynt å arbeide med smijern som materiale, ikke minst i verker av abstrakt karakter. Fra 1970-årene har kunsthåndverkere, særlig i USA, forsøkt å fornye smijernskunsten ved å arbeide i store dimensjoner, blant annet som utsmykning.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg