Smijernskunst, kunstferdig smidde gjenstander eller dekorasjoner av smijern (nå riktigere kalt bløtt stål); tilvirkning av slike gjenstander eller dekorasjoner. Fra forhistorisk tid kjenner man dekorativt utformede våpen, husgeråd, låser, nøkler osv. av smijern, men først i tidlig middelalder oppstod en smijernskunst bestemt av jernets egenart. Mellom de konstruktive deler i beslag og gitre ble det skapt en romansk ornamentikk som til å begynne med er ganske enkel, med spiraler og ranker i flate jernbånd prydet med forskjellige mønstre. Høydepunktet ble nådd i begynnelsen av 1200-tallet, bl.a. med beslag på vestportalens dører ved Notre-Dame i Paris; men også i Norden ble det på denne tid skapt en særegen smijernskunst. Fra våre stavkirker kjennes bl.a. en rekke dører med rikt utformede smijernsbeslag. Under gotikken stod også gittersmijernskunsten høyt, bygd på geometriske mønstre, spiraler, ranker o.l. (Italia, Frankrike og England) eller på gotiske arkitekturformer, vindusroser, firpass osv. (Frankrike, Tyskland og Spania).

På 1500-tallet fikk smijernskunst en blomstring, særlig i Spania, med kolossale, arkitektoniske korgittere, såkalte rejas, i utpreget renessansestil. Smijernskunst ble også benyttet i spanske møbler. Mot slutten av 1500-tallet og på 1600-tallet ble en egenartet gitter-smijernskunst utviklet også i Tyskland og tilliggende områder, bestående av rike slyngninger og fantasifulle figurer. Etter hvert fikk smijernskunsten i dette området en betydningsfull plass som dekorativ kunstform, også gjennom store låser og dørbeslag, vindfløyer osv. Blant smedene fra denne tiden kan nevnes Caspar Fincke i Danmark. I renessansens Italia ble det skapt bl.a. rikt dekorerte lykteholdere og fakkelbærere i jern. I Frankrike var den beste smijernskunst en gullsmedpreget, detaljrik småkunst, bl.a. låser og nøkler. – En ny blomstring for gitter-smijernskunsten kom idet arkitektene på midten av 1600-tallet ble smedenes formgivere.

Også fra rokokkotiden er det bevart vakre smijernsarbeider, med smijernsportene ved plassene i Nancy som høydepunkt. Mot slutten av 1700-tallet ble smijern fortrengt av støpejern, og forekommer på 1800-tallet bare i enkelte større gitterverk, f.eks. i jernbanestasjoner og utstillingshaller, foruten i kirkegårdenes gravkors, som ofte er rikt utformet. Med nyrenessansen mot slutten av århundret, og særlig med art nouveau-stilen ca. 1900, fikk smijernskunsten en ny blomstring både i lysekroner, lysestaker, gitre og dekorative arbeider på bygninger. I Norge kom særlig Gerhard Munthe og Gustav Vigeland til å utføre betydningsfulle smijernsarbeider, og billedhuggere verden over har i stigende grad begynt å arbeide med smijern som materiale, ikke minst i verker av abstrakt karakter. Fra 1970-årene har kunsthåndverkere, særlig i USA, forsøkt å fornye smijernskunsten ved å arbeide i store dimensjoner, bl.a. som utsmykning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.