Smeltepunktet er den temperaturen hvor et fast stoff smelter til en væske (smelte). For et rent stoff er smeltepunktet lik frysepunktet.

Stoffer som er bygget av ioner (salter) har høyere smeltepunkt enn stoffer som består av molekyler. Det skyldes at bindingene mellom ioner er sterkere enn bindingene mellom molekyler. Av krefter mellom molekyler er hydrogenbindinger de sterkeste. Diamant, kvarts og silisiumkarbid har høye smeltepunkt. Det skyldes at i disse stoffene er atomene bundet sammen av kovalente bindinger - de er egentlig kjempemolekyler.

Ikke-krystallinske stoffer, f.eks. glass, har som regel ikke noe fast smeltepunkt, men blir mykere innen et visst temperaturområde.

Blandinger av flere stoffer har i alminnelighet lavere smeltepunkt enn det laveste smeltepunkt for de enkelte stoffene i blandingen. Det gjelder for mange legeringer som f. eks. loddetinn, som er en blanding av bly og tinn.

Smeltepunktet for ren is er 0 °C, mens havvann først fryser ved –1,9 °C (se vann). Smeltepunktet for is blir dessuten litt lavere ved høyere trykk. For de fleste stoffer er smeltepunktet høyere ved høyere trykk..

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.