smartkort - IT

Smartkort er plastkort i betalingskortstørrelse eller mindre, utstyrt med påmontert mikroprosessor og/eller elektronisk minne.

Smartkort med mikroprosessor er i praksis små datamaskiner med innebygget programvare tilpasset spesielle oppgaver, ofte innen identifisering eller autentisering. De mest utbredte smartkortene i Norge er SIM-kort og nyere bankkort.

Generelt regnes smartkort som langt sikrere enn vanlige bankkort med magnetstripe.

Historisk utvikling

Smartkort går tilbake til 1970-årene. Det franske selskapet Bull tok i 1978 et viktig patent for en «SPOM» («Self Programmable One-chip Microcomputer») som definerer hvordan smartkort kan programmeres. Bull ble ledende i produksjonen av såkalte «CP8»-smartkort og deltok i mange pilotprosjekter med smartkort, også i Norge, i 1970- og 1980-årene.

I Norge ble smartkortet foreslått introdusert framfor magnetkort for bruk i banktjenester på grunn av den økte sikkerheten en kunne oppnå med den integrerte datateknikken, men innføringen av smartkort ble forsinket på grunn av uenighet om standarder.

Anvendelser

Det mest utbredte smartkortet i Norge er SIM-kort, som knytter telefonen til brukerens nummer. Smartkort i kredittkortstørrelse brukes oftest for å autorisere betaling for varer kjøpt ved ulike salgssteder.

Parkeringsplasser og parkeringshus er også vanlige brukssteder. Smartkort er også brukt til billetter på kollektiv transport. Før smartkortet ble utbredt var kredittkort basert på magnetstripeteknologi vanlig i mange land, også i Norge.

Norsk Tipping introduserte sitt eget smartkort med tilhørende kortleser, og kundene kunne derfor delta i spillet hjemmefra.

Smartkortet ble en tid også sett som en mulighet til å identifisere brukere av offentlige tjenester som formidles over internett. Denne typen bruk av smartkort til autentisering av brukere av internett-tjenester krever at datamaskinen utstyres med kortleser.

Systemer for betal-TV brukte en tid smartkort til identifisering og brukerregistrering.

I noen land kunne smartkort brukes som elektroniske pengepunger, som brukeren ladet i egne terminaler og overførte direkte til butikkens kasseapparat. I motsetning til overføring via bank etterlater ikke denne transaksjonen elektroniske spor som kan identifisere brukeren. En variant av dette er telekort til bruk i telefonautomater.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg