Smartkort, plastkort i kredittkortstørrelse eller mindre, utstyrt med påmontert mikroprosessor og/eller elektronisk minne. Det mest utbredte smartkort i Norge er mobilabonnentenes SIM-kort, som knytter telefonen til brukerens nummer. Smartkort med mikroprosessor er i praksis små datamaskiner med innebygget programvare tilpasset spesielle oppgaver, ofte innen autentisering og identifisering. Smartkort brukes for å identifisere brukere av tjenester til Norsk Tipping, og er tenkt å identifisere brukere av offentlige tjenester som formidles over Internett. Systemer for betal-TV bruker smartkort til identifisering og brukerregistrering. I noen land kan smartkort brukes som elektroniske pengepunger, som brukeren lader i egne terminaler og overfører direkte til butikkens kasseapparat. I motsetning til overføring via bank etterlater ikke denne transaksjonen elektroniske spor som kan identifisere brukeren. Varianter av dette er telekort til bruk i telefonautomater, og smartkort brukt til billetter på kollektiv transport. Bruk av smartkort til autentisering av brukere av Internett-tjenester krever at datamaskinen utstyres med kortleser. Smartkort regnes som langt sikrere enn vanlige bankkort med magnetstripe.

Smartkort går tilbake til 1970-årene. Det franske selskapet Bull tok i 1978 et viktig patent for en «SPOM» («Self Programmable One-chip Microcomputer») som definerer hvordan smartkort kan programmeres. Bull ble ledende i produksjonen av såkalte «CP8»-smartkort og deltok i mange pilotprosjekter med smartkort, også i Norge, i1970- og 1980-årene. I Norge er innføringen av smartkort framfor magnetkort for bruk i banktjenester blitt forsinket på grunn av uenighet om standarder.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.