smørtelg

Bladene til smørtelg vokser i ganske tette tuer fra en opprett jordstengel. Bladene er dobbeltfinna, avlange i omriss og blir som regel mellom 50 og 100 centimeter lange. Sidefinnene avtar gradvis i lengde mot basis. Sporehopene sitter i striper på undersida av småflikene og de er samla langs kanten av småflikene, et viktig skille fra ormetelg som ligner smørtelg, men har sporehoper jevnere fordelt på undersida av småfinnene. Smørtelg har små gule kjertler på undersida av bladene og plantene har en sterk lukt av sitron

Smørtelg finnes hovedsakelig på næringsfattig grunn. Voksesteder er skog, hei og snøleier. Arten har en hovedsakelig vestlig utbredelse i Norge. Det er spredte funn i lavlandet på Østlandet, men smørtelg er ganske vanlig i kyst- og fjellstrøk på Sørlandet og videre rundt kysten nordover til Lofoten. Verdensutbredelsen er Vest-Europa, Mellom-Europa og Makaronesia.

Folkelig navn på bregner kan kun sjelden knyttes til bestemte arter, det har gjerne vært samlenavn på lignende arter. Smørtelg har vært inkludert med andre store arter som ormetelg, skogburkne og strutseving. Disse har mange steder vært kalt blom, i ulike sammensetninger. Det finnes noen navn som kan knyttes direkte til smørtelg, som smørblom og guleblom.

• karsporeplanter
• bregner