småtveblad

Småtveblad med de to hjerteforma bladene som har inspirert navnet. Foto fra: Svinkløv, Jylland, Danmark

Småtveblad er en art i orkidéfamilien som er ganske vanlig i store deler av landet. Dette er små planter med brungrønne blomster som kan være lett å overse. Den ligner på sin større slektning stortveblad, i det at begge har to motsatte blader og den samme særegne metoden for overføring av pollen til besøkende insekter, men småtveblad er betydelig mindre.

Faktaboks

Etymologi

Neottia av gresk 'reir med unger'

Listera etter den engelske legen Martin Lister

cordata, latin 'hjerteforma'

Også kjent som

Neottia cordata

Tidligere: Listera cordata

Beskrivelse

Småtvebladblomstenes karakteristiske delte leppe med den langsgående nektarfura ses her i bildet av blomsterstanden tatt i Svinkløv, Jylland, Danmark.

Planten blir som regel mellom fem og tjue centimeter høy og har tynn, gulbrun stengel som er ganske sprø. De to bladene som har gitt opphav til navnet er hjerteforma og sitter langt nede på stengelen rett overfor hverandre. Blomsterstanden er en ganske kort klase med små brungrønne blomster. Småtveblad blomstrer på forsommeren, men som hos mange orkidéer kan blomstringa vare ganske lenge.

Blomstene har, som hos de fleste orkidéer, tre ytre og tre indre blomsterblader. De tre ytre er grønnlige og danner sammen med to, brunlige indre blomsterblader et stjerneforma senter rundt polliniene. Det tredje av de indre blomsterbladene er leppa som er lengre enn de andre og peker nedover. Leppa har en dypt delt spiss, og midt på finnes den langsgående nektarfura som er karakteristisk for artene i slekta.

Utbredelse

Småtveblad vokser på mosefylte steder i skog og i lyngheier, og den er ikke spesielt krevende med hensyn til jordsmonn. Arten er ganske vanlig i hele landet, men er sjelden i kyststrøk på Sør- og Vestlandet og i Finnmark. Den finnes i det tempererte skogsbeltet rundt hele den nordlige halvkula.

Reproduksjon

Som de fleste orkidéer er også denne arten avhengig av insekter for pollinering. Mekanismen ligner den hos stortveblad. Insektene beveger seg oppover langs leppe mens de spiser nektar, og når insektet når griffelsøyla i sentrum av blomsten, utløses to dråper lim og ett eller begge polliniene, slik at polliniene fester seg på insektets hode.

I motsetning til stortveblad, som lukter som blomster hos skjermplanter, sender blomstene hos småtveblad ut lukt som ligner på råtnende dyr eller råtnende sopp. Små insekter fra flere insektgrupper er observert som besøkere, men de viktigste pollinatorene er trolig soppmygg.

Systematikk

Småtveblad og stortveblad var tidligere plassert i slekta Listera, men nyere DNA-analyser har ført til at denne slekta slås sammen med Neottia som tidligere bestod av kun klorofylløse arter som fuglereir.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg