småtveblad

Planten blir som regel mellom fem og tjue centimeter høy og har tynn, gulbrun stengel som er ganske sprø. De to bladene som har gitt opphav til navnet er hjerteforma og sitter langt nede på stengelen rett overfor hverandre. Blomsterstanden er en ganske kort klase med små brungrønne blomster. Småtveblad blomstrer på forsommeren, men som hos mange orkidéer kan blomstringa vare ganske lenge.

Blomstene har, som hos de fleste orkidéer, tre ytre og tre indre blomsterblader. De tre ytre er grønnlige og danner sammen med to, brunlige indre blomsterblader et stjerneforma senter rundt polliniene. Det tredje av de indre blomsterbladene er leppa som er lengre enn de andre og peker nedover. Leppa har en dypt delt spiss, og midt på finnes den langsgående nektarfura som er karakteristisk for artene i slekta.

Småtveblad vokser på mosefylte steder i skog og i lyngheier, og den er ikke spesielt krevende med hensyn til jordsmonn. Arten er ganske vanlig i hele landet, men er sjelden i kyststrøk på Sør- og Vestlandet og i Finnmark. Den finnes i det tempererte skogsbeltet rundt hele den nordlige halvkula.

Som de fleste orkidéer er også denne arten avhengig av insekter for pollinering. Mekanismen ligner den hos stortveblad. Insektene beveger seg oppover langs leppa mens de spiser nektar, og når insektet når griffelsøyla i sentrum av blomsten, utløses to dråper lim og ett eller begge polliniene, slik at polliniene fester seg på insektets hode.

I motsetning til stortveblad, som lukter som blomster hos skjermplanter, sender blomstene hos småtveblad ut lukt som ligner på råtnende dyr eller råtnende sopp. Små insekter fra flere insektgrupper er observert som besøkere, men de viktigste pollinatorene er trolig soppmygg.

Småtveblad og stortveblad var tidligere plassert i slekta Listera, men nyere DNA-analyser har ført til at denne slekta slås sammen med Neottia som tidligere bestod av kun klorofylløse arter som fuglereir.

• orkidé