Småspove (Numenius phaeopus) er noe mindre enn storspove, og har mer kontrastrike fargetegninger på hodet.

Småspove er en fugleart i snipefamilien. Den er en av våre største vadefugler, og har et langt nedoverbøyd nebb. Småspove kan lett forveksles med storspove, men som navnet tilsier er den noe mindre. Den hekker i åpent landskap over store deler av Norge, både i fjellet og langs kysten.

Faktaboks

Vitenskapelig navn
Numenius phaeopus
Beskrevet av
(Linnaeus, 1758)
Rødlistestatus i Norge
NT – Nær truet
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Numenius phaeopus

Numenius phaeopus, småspove. Foto fra: Sejerø, Danmark

Med en kroppslengde på 38–45 centimeter, og en vekt på 310–490 gram, er småspove noe mindre enn storspove. Fjærdrakten er grå til gulhvit og tett besatt med mørkebrune flekker. Den har lange gråfargede bein, og det tynne nedoverbøyde nebbet har en lengde på 7–9 centimeter.

Småspove kan lett forveksles med storspove, men i tillegg til å være noe mindre har den også mer kontrastrike fargetegninger på hodet. Dette skyldes blant annet en tydelig mørk øyestripe som strekker seg fra nebb til øye, og en tydelig lys overøyestripe. Småspoven har også en smal lys stripe på langs over issen («midtskill»). Issestripen er omgitt av mørke fjær som danner en tydelig kontrast mot den lyse overøyestripen.

Lyd

Sangen til småspove starter med noen få klare fløytetoner som ligner storpoven sin sang. Deretter akselererer sangen til en konstant rullende tone som gjerne varer i mer enn fem sekunder. Ofte sammenlignes denne rullende tonen med lyden fra en mitraljøse.

Utbredelse

Numenius phaeopus

Numenius phaeopus, småspove. Foto fra: Vesløs Vejle, Thy, Danmark

Småspove deles i fem underarter som samlet har en nordlig sirkumpolar hekkeutbredelse. Den er den eneste av spovene i slekten Numenius som hekker både i Europa og Nord-Amerika. I Europa hekker småspove i Fennoskandia og videre østover i Russland, samt på Island, Færøyene og nordlige deler av Skottland.

Småspove finnes over det meste av Norge, men den er vanligst fra Trøndelag og nordover. Den har tilhold i åpent landskap slik som kystlyngheier og myrområder i fjellet.

Næring

Dietten består for det meste av virvelløse dyr slik som insekter, snegler og børsteormer. Om sommeren spiser småspoven også en del planteføde, og spesielt krekling kan da utgjøre en viktig del av dietten.

Forplantning

Reiret plasseres helt åpent på bakken, og er en grop fôret med tørt gress og blader. Vanligvis legger småspoven fire olivengrønne egg med mørke flekker, som ruges av begge kjønn i 24–27 dager. Hunnen forlater normalt familien innen to uker etter at ungene er klekt, og hannen har da eneansvar for å passe ungene inntil de er flyvedyktige 5–6 uker etter klekking.

Trekk

Småspove er en langdistanse trekkfugl som i hovedsak overvintrer på den sørlige halvkule. Norske småspover har sine viktigste overvintringsområder i vestlige deler av Afrika. De ankommer hekkeområdene i mai, og høsttrekket starter allerede i siste halvdel av juli.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Faktaboks

småspove
Numenius phaeopus
Artsdatabanken-ID
3776
GBIF-ID
2481784

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg