slyngsøtvier

Stenglene er delvis forveda og klatrer på andre planter ved å klamre seg tett til stengler; slyngsøtvier har ikke slyngtråder. Bladene har en stor, nærmest hjerteforma flik med utdratt spiss og i tillegg som regel to mindre bladfliker på bladstilken. Blomstene har sammenvokst krone med fem fliker. Krona er fiolett. I midten av blomsten sitter de fem gule pollenknappene som danner den karakteristiske kjeglen som er typisk for søtvierslekta. Fruktknuten er danna av to fruktblad og utvikler seg til et rødt bær som ligner en liten tomat.

Slyngsøtvier vokser helst på fuktige, næringsrike steder. Man kan finne arten i skogkanter og kratt, men også på veikanter og ruderatmark.

Arten finnes fra Østfold langs kyst og fjordstrøk nord til nordlige deler av Trøndelag. I lavlandet på Østlandet går den inn til Elverum og Lillehammer. Verdensutbredelsen er Vest-Europa og vestlige Sibir.

Slyngsøtvier har ikke nektar, og pollinatorer besøker blomstene for å samle pollen.

Hele planta er giftig og vil kunne gi kvalme, oppkast og diaré. Se lenke til Giftinformasjonen under.

• søtvierfamilien

• Giftinformasjonen om slyngsøtvier