En sluffe var opprinnelig et hestekjøretøy på meier med ett eller to dobbeltseter i kjøreretningen. Sluffa hadde dessuten en karm, slik at den også kunne brukes til varetransport. Etter hvert ble det utviklet sluffer som bare ble brukt til persontransport. De mest avanserte hadde eget sete for kusken og polstrede seter for passasjerene. De mindre sluffene ble trukket av én hest, men til stassluffene var det ikke uvanlig med tospann.
Kanefart med sluffe, cirka 1910. Av Andreas Moe/Trondheim Byarkiv.
Falt i det fri (Public domain)
sluffe
Kurvsluffe for kombinert person- og vare-transport.
Sluffe som ble produsert ved P. Norseng Vognfabrikk, Hamar.
Karmsluffe
Karmsluffe med løst sete, brukt i Brandbu.
Av
Grethe Johnsrud/Hadeland Folkemuseum/(c) Randsfjordmuseet.
Lisens:
Begrenset gjenbruk
Karmsluffa er den enkleste form for sluffe. Den ble nok utviklet fra karmsleden. Understellet hadde mye til felles med en vanlig arbeidsslede. Karmsledene hadde vanligvis to seter som kunne tas av ved behov. Sidekarmene var gjerne noe innsvinget i forkant av fremsetet for å lette innstigningen.
Kjøkkensluffe
Kjøkkensluffa var en slags parallell til kjøkkenvogna, da den egnet seg til både person- og varetransport. Denne typen hadde ofte to seter i kjøreretningen, som kunne flyttes frem og tilbake på jernstenger. Foran hadde kjøkkensluffa gjerne en S-formet fløy (skjerm) av tre eller metall til beskyttelse mot snø og søle.
Oppslagssluffe
Oppslagssluffa hadde høye karmer som setene hvilte på. Det bakerste setet kunne felles ned, slik at man fikk en liten lasteplatt. Samtidig fikk man et rom under setet til plassering av reisegods og lignende.
Kurvsluffe
Personsluffer
Utenriksminister Wilhelm Christophersen med familie i en victoria-sluffe i Parkveien i Kristiania 1909. Legg merke til sledenettet over bakparten av hestene.
Vognfabrikkene laget flere typer sluffer som bare ble brukt til transport av personer. Norsengs vognfabrikk på Hamar laget en sluffe med to polstrede seter. Det ble også laget sluffer med tre seter, det midterste setet var da vanligvis vendt bakover. De fineste sluffene var utstyrt med kuskesete og en «salong» med to seter mot hverandre bak kusken.
Les mer i Store norske leksikon
Litteratur
- Høie, Bjørn K. (2002). 40 norske hestekjøretøyer. Foreningen til Kjørehestens Fremme.
- Høie, Bjørn K. (2007). Hest og vogn i Norge. Eget forlag.
- Olsen, Svein Magne (2001). Hestekjøretøy: Med hjul og meier på norske veier. Landbruksforlaget.
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.