Kavitasjon i propell
I luft og vann, som er væsker i fysikken, vil en viss mengde av stoffet "slippe" fra propellen. Legg også merke til luftboblene fra kavitasjon ved bladtuppene.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

Slipp er differansen mellom teoretisk og faktisk distanse tilbakelagt per omdreining gjort av propellen. Slipp er en faktor ved utregning av propellens virkningsgrad.

Faktaboks

Etymologi
engelsk slip, ‘gli’

En propell kan sammenlignes med en skrue, som borer seg gjennom vannet. I et fast stoff ville skruen, altså propellen, forflyttet seg med en fast distanse per omdreining, og materialet ville ikke flyttet på seg. Dette kan kalles 100 prosent virkningsgrad ettersom all rotasjonsbevegelse til propellen vil omdannes til forflytning av fartøyet. Dette er den teoretiske forflytningen og vil naturlig nok ikke være reell, ettersom skip åpenbart må ha vann under kjølen.

I sjøen, som er en væske, vil derimot også stoffet forflytte seg når propellen roterer. For eksempel vil et stort skip som nettopp har begynt å akselerere, knapt bevege seg framover, på tross av propellrotasjonen. I startfasen av akselerasjon kan propellens slipp derfor være opp mot 99 prosent, og virkningsgraden tilnærmet 0 prosent. Når skipet har oppnådd marsjfart og akselerasjonen opphører, vil slippgraden ofte ligge på 8–15 prosent. Dette vil si at det meste av rotasjonen går direkte til forflytning av skipet, mens noe rotasjonsenergi forsvinner i slipp.

Propellbladenes stigning, altså vinkelen til bladene, vil også påvirke graden av slipp. Faste propeller lages derfor etter typen fartøy og tenkt bruk, for å minimere energitapet fra slipp. Propeller med justerbare blader kan kontinuerlig justere bladenes stigning ut fra skipets hastighet for å minimere slipp.

Beregning

Propell, M/S Finnmarken
Andre Finnmarken har vridbare propellblad, som gjør at propellens stigning er varierende, og må tas hensyn til i en mulig beregning.
Propell, M/S Finnmarken

Utregning av slipp er å regne på differansen mellom hvor langt maskin og propell har teoretisk skrudd seg gjennom et fast stoff, og hvor langt skipet har forflyttet seg over grunnen. For å beregne dette behøver en å vite propellens stigning, som vil si hvilken distanse propellen forflytter seg gjennom et fast stoff ved én omdreining, også kjent som bladenes vinkel. I tillegg må en vite seilt distanse, omdreiningstall og hastighet.

Eksempel

Et skip har gått i 24 timer med en propellomdreining på 87 omdreininger per minutt (rpm). Propellens stigning er 3,8 meter, og loggen har vist en fart gjennom vannet på 10 knop i snitt det siste døgnet.

Skipets seilte distanse:

\[Hastighet\hspace{0,1cm}i\hspace{0,1cm}knop\times timer = distanse\hspace{0,1cm}i\hspace{0,1cm}nautiske\hspace{0,1cm}mil\]

\[\downarrow\]

\[10\times 24 = 240 nm\]

Maskinens teoretiske seilte distanse:

\[\frac{stigning\times rpm\times minutt\times timer}{1852}= maskindistanse\]

\[\downarrow\]

\[\frac{3,8\times 87\times 60\times 24}{1852}= 257,054 nm\]

Slipp:

\[\frac{maskindistanse-seilt\hspace{0,1cm}distanse}{maskindistanse\times 100}= slipp\hspace{0,1cm}i\hspace{0,1cm}prosent\]

\[\downarrow\]

\[\frac{257,054-240}{257,054\times 100}= 6,6\%\]

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg