Slektsnavn, navn som brukes av personer som er forbundet ved felles avstamning. Vanligvis har navnet fulgt den agnatiske avstamning (fra far til sønn), men noen slektsnavn er også overført gjennom kvinneledd, eller uten slektstilknytning, f.eks. ved antagelse av en stefars eller en fadders navn. Faste slektsnavn fantes hos adelen i Danmark på 1200- og 1300-tallet, men de enkelte slektsmedlemmer brukte dem ikke alltid. 1526 påbød Frederik 1 at adelen skulle anta faste slektsnavn. De navn som nå oppstod, ble i mange tilfeller dannet etter våpenmerket. Geistligheten og borgerstanden fulgte etter, og tok ofte navn etter fødestedet eller et annet sted som vedkommende var knyttet til. Også i Sverige tok de adelsfamiliene som ikke allerede førte slektsnavn, opp faste navn på 1500-tallet.

Slektsnavn kan ha sin opprinnelse i en yrkesbetegnelse, f.eks. Bauer (ty. 'bonde'), Brøgger ('brygger'), Bødtker ('bøkker'), Schmidt/Smith (ty./eng. 'smed'); andre kan fra først av ha vært et stedsnavn, iblant oversatt til latin eller gresk (Pontoppidan (lat.), Broby; Parelius (gr.), Solnør, eg. 'nær solen'), eller si noe om hvor den første bæreren kom fra, f.eks. Jamt (fra Jämtland), Arctander (gr. 'nordmann'). En svært vanlig slektsnavnstype i Skandinavia har sin opprinnelse i patronymet, dvs. fars fornavn med suffikset -son, -søn eller -sen. Det finnes også slektsnavn som opprinnelig kan ha vært et tilnavn som en person har fått på grunn av sitt utseende (Digre, Klein) eller egenskaper; fra eldre tid er det, særlig i Sverige, kjent en rekke såkalte «soldatnavn» (Flink, Hurtig, Modig, Munter, Trotzig). Videre forekommer dyrenavn (Due, Falch, Muus, Ørn), trær (Birch, Gran; men disse kan muligens føres tilbake til stedsnavn), årstidsnavn eller høytidsnavn (Sommer, Høst, Paasche) o.a.

Om navnerett, se navn (personnavn (jur.)).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.