slavofiler

Slavofiler var tilhengere av en filosofisk og politisk bevegelse i Russland i årene omkring 1840–1860. Slavofilene så Peter den stores europeisering av Russland som et skjebnesvangert feilgrep og forkastet Vest-Europas rasjonalistiske materialisme og individualisme og dets parlamentariske demokrati. Opp mot dette satte de den ortodokse kristendom, den patriarkalske samhørigheten i den russiske bondekommune og det tsaristiske eneveldet.

Faktaboks

uttale:
slavofˈiler
etymologi:

av slavere og -fil, «som elsker slavere»

Disse synsmåtene forhindret ikke at bevegelsens grunnleggere Ivan Kirejevskij og Aleksej Khomjakov stod i opposisjon til Nikolaj 1s politikk og at deres tidsskrifter og skrifter ble forbudt. Slavofile publisister var Ivan og Konstantin Aksakov. I 1871 utgav Nikolaj Danilevskij Russland og Europa, der han forsøker å gi læren et biologisk grunnlag. I 1870-årene gikk slavofilien over i panslavismen som et ledd i den politiske kampen for å befri de slaviske folk på Balkan fra tyrkerherredømmet.

Slavofile ideer finnes hos mange russiske diktere, blant annet hos Dostojevskij.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg