Slavofiler, (av slavere og -fil), tilhengere av en filosofisk og politisk bevegelse i Russland ca. 1840–60. De så Peter den stores europeisering av Russland som et skjebnesvangert feilgrep og forkastet Vest-Europas rasjonalistiske materialisme og individualisme og dets parlamentariske demokrati. Opp mot dette satte de den ortodokse kristendom, den patriarkalske samhørighet i den russiske bondekommune og det tsaristiske eneveldet. Disse synsmåter forhindret ikke at bevegelsens grunnleggere Ivan Kirejevskij og Aleksej Khomjakov stod i opposisjon til Nikolaj 1s politikk og at deres tidsskrifter og skrifter ble forbudt. Slavofile publisister var Ivan og Konstantin Aksakov. I 1871 utgav Nikolaj Danilevskij Russland og Europa, der han forsøker å gi læren et biologisk grunnlag. I 1870-årene gikk slavofilien over i panslavismen som et ledd i den politiske kampen for å befri de slaviske folk på Balkan fra tyrkerherredømmet. Slavofile ideer finnes hos mange russiske diktere, bl.a. hos Dostojevskij.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.