Slavofiler, (av slavere og -fil), tilhengere av en filosofisk og politisk bevegelse i Russland ca. 1840–60. De så Peter den stores europeisering av Russland som et skjebnesvangert feilgrep og forkastet Vest-Europas rasjonalistiske materialisme og individualisme og dets parlamentariske demokrati. Opp mot dette satte de den ortodokse kristendom, den patriarkalske samhørighet i den russiske bondekommune og det tsaristiske eneveldet. Disse synsmåter forhindret ikke at bevegelsens grunnleggere Ivan Kirejevskij og Aleksej Khomjakov stod i opposisjon til Nikolaj 1s politikk og at deres tidsskrifter og skrifter ble forbudt. Slavofile publisister var Ivan og Konstantin Aksakov. I 1871 utgav Nikolaj Danilevskij Russland og Europa, der han forsøker å gi læren et biologisk grunnlag. I 1870-årene gikk slavofilien over i panslavismen som et ledd i den politiske kampen for å befri de slaviske folk på Balkan fra tyrkerherredømmet. Slavofile ideer finnes hos mange russiske diktere, bl.a. hos Dostojevskij.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.