De eldste fossilene av slanger er kjent fra midten av jura for 170 millioner år siden. Disse fossilene viser at slanger stammer fra øgler; spesielt deler de forfedre med de såkalte varanene (for eksempel Komodovaran).

De tidligste fossilene består bare av enkelte ryggvirvler og kjevedeler, og det er umulig å se hva slags lemmer de hadde. Senere fossiler fra kritt viser at de da hadde den typiske langstrakte kroppsformen helt uten forlemmer og skulderbelte, men med svakt utviklede baklemmer og bekken.

Den fossile slangen Tetrapodophis amplectus, som ble funnet i Crato-formasjonen i Brasil (tidlig kritt), har både bakben og forben, og har kanskje kunnet bruke lemmene til å holde fast byttedyr eller gripe tak i maken under paring. Den viser også tilpasninger for graving, noe som viser at slangene utviklet seg på land og ikke i sjøen, som tidligere foreslått.

Tetrapodophis har 160 ryggvirvler i kroppen og 112 i halen, noe som viser at forlengelsen av kroppen hos slanger foregikk først og fremst i kroppen, og uten at lemmene ble særlig tilbakedannet. Det høye antallet virvler kan være en tilpasning til kveleteknikken som er spesifikk for slanger.

Noen av de tidligste slangene ser ut til å ha utviklet lang kropp uten å utvikle det typiske leddete hodet som tillater slangene å svelge store byttedyr. Andre tidlige slanger ser ut til å ha et slikt leddet hode. Det leddete hodet ser ut til å ha vært avgjørende for slangenes store suksess gjennom kritt og helt til i dag.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.