Slaget ved Fulford
I slaget ved Fulford 20. september 1066 vant den norske kongen Harald Hardråde og den angelsaksiske jarlen Toste Godwinsson over de angelsaksiske jarlene Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria. Illustrasjon av Matthew Paris/Matheus Parisiensis.
Av .

Slaget ved Fulford ble utkjempet 20. september 1066 i Fulford ved York, England, mellom den norske kongen Harald Hardråde og den angelsaksiske jarlen Toste Godwinsson på den ene siden, og de angelsaksiske jarlene Edwin av Mercia og Morcar av Northumbria på den andre. Slaget var en del av Harald Hardrådes forsøk på å erobre England. Han vant slaget ved Fulford, men ble slått og drept i slaget ved Stamford bridge bare fem dager senere.

Faktaboks

Også kjent som

slaget ved Fulford Gate

Bakgrunn

Da Harald Hardråde forsøkte å erobre England i 1066, gikk han i land med hæren sin på kysten av Northumbria i Nord-England. Planen hans kan ha vært å knuse regionens samlede motstand i ett voldsomt slag. På hans side kjempet Toste Godwinsson, den angelsaksiske kongen Harald Godwinsons bror og rival, som var blitt avsatt som jarl av Northumbria noen år tidligere etter et opprør der.

Slaget

Den 20. september barket Harald Hardråde og Toste sammen med den angesaksiske hæren, ledet av to jarler, ved Fulford Gate et lite stykke utenfor York. I dag er stedet en tettbebodd forstad til York, og det finnes ingen spor etter slagmarkens topografi, men vi vet at terrenget den gangen var myrlendt. På venstre flanke for Harald og Toste lå Ouse, og på høyre gikk en av hovedveiene inn mot York med et dike utenfor. Utenfor diket lå en stor myr. Mellom Harald og de angelsaksiske jarlene gikk det et vassfar som måtte krysses. Begge hærer fylket seg raskt i formasjoner som gikk fra elvebredden til diket. Harald holdt seg under sitt merke, «Landødeleggeren», på venstre flanke, nær elven og rett overfor den angelsaksiske jarl Edwin av Mercia. Toste sto på høyre side overfor sin etterfølger og erkefiende, jarl Morcar av Northumbria.

Formasjonen på Haralds side hadde flest rekker av krigere, mens Toste, som kommanderte betraktelig færre menn, hadde en tynn formasjon på høyre flanke nær diket. Dette skal ha vært et taktisk valg fra Haralds side. Han ønsket at angelsakserne skulle angripe først, og ga dem derfor et påskudd gjennom å signalisere en svakhet i fylkingen. Et angrep ville kunne skape en situasjon der Haralds disiplinerte styrker kunne la angelsakserne løpe seg slitne og forhåpentligvis eksponere sin egen flanke for et motangrep. Hadde Morcar og Edwin dannet en skjoldborg og holdt stillingen, måtte Harald og hæren hans ha prøvd å bryte igjennom ved å storme direkte på en svært sterk motstander, noe som ville ha tatt tid og kostet dem dyrt, kanskje også seieren.

Den unge jarl Morcar var ifølge sagatradisjonen ivrig etter å vise sin forgjenger Toste hva han sto for, og beordret, som Harald hadde håpet, et stormangrep på Tostes stilling. Angelsakserne ignorerte totalt Haralds sterke flanke. Tostes skjoldborg ga etter for presset og ble skjøvet bakover som en svingdør. Morcars banner vaiet helt i front av angrepet. Tradisjonen tro ledet han selv angrepet fra første linje. Trolig håpet han at det voldsomme angrepet skulle knekke Harald og Tostes kampmoral og jage dem på flukt.

Men Tostes linje knakk ikke, og da linjen til de angelsaksiske jarlene var kommet helt ut av posisjon, beordret Harald et massivt stormangrep direkte på Edwin, som holdt angelsaksernes høyre flanke nær elven. Haralds styrker stormet Edwins stilling og knuste den fullstendig. Angelsakserne som sto bak de fremste linjene, trakk seg unna angrepet, og gjennombruddet førte til at den angelsaksiske hæren ble splittet i to. De som sto ytterst til høyre, ble presset ut i elven, og mange druknet. Venstre flanke ble på sin side presset ut i myra, og snart var også Morcars flanke, som nå hadde Harald og Toste i ryggen, i full panikk ute i myra, der mange ble trampet ned og druknet. Morcar og Edwin var blant dem som kom seg unna.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg