Skvallerkål, flerårig art i skjermplantefamilien. 30–100 cm høy, har trekoblede, sagtaggede blad og hvite blomster. Skjermene mangler svøp.

På grunn av sin vidt forgrenede jordstengel er skvallerkål et meget plagsomt ugress i hager og parker. Den kan av og til ta slik overhånd at den kveler all annen plantevekst. Siden jordstenglene vokser inne mellom røttene på kulturplantene, særlig på trær og busker, er skvallerkål meget vanskelig å bli kvitt. Mekanisk bekjempelse som, for å bli vellykket, ofte betyr oppgraving av kulturplantene, slik at jordstenglene kan plukkes ut og fjernes, er svært arbeidskrevende. Kjemisk bekjempelse er også mer omstendelig enn vanlig, fordi midlet som kan nyttes (glyfosat) ikke må komme på kulturplantene. De må derfor skjermes. Forebyggende tiltak, f.eks. å kontrollere at molda omkring røttene på nye planter som skal settes i jorden, er fri for jordstengelbiter av skvallerkål, er derfor viktig.

I Norge spredte forekomster helt nord til Finnmark. Arten ble trolig innført til Norge som klosterplante i middelalderen. I eldre tid ble skvallerkål dyrket som grønnsakplante, «tysk kål», og medisinplante som middel mot gikt (podagra). Aegopodium (lat.-gr.) betyr 'liten geitefot' og sikter til de klauvformede bladavsnittene.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.