Skrapesyke, dødelig forløpende sykdom som angriper sentralnervesystemet (hjernen) hos sau og geit. Skrapesyken tilhører den lille gruppen av sykdommer som fremkalles av prioner. I Norge er inkubasjonstiden for den klassiske formen i gjennomsnitt tre og et halvt år, men kan variere fra 7 mnd. til 8 år. Klinisk skjelner man mellom to former. Den ene ytrer seg først og fremst ved intens, utmattende kløe som medfører at større områder av ullpelsen kan bli borte samtidig som det kan oppstå skader i huden. Tilstanden ledsages også av avmagring. Den nervøse typen medfører motoriske forstyrrelser. Det typiske sykdomsbildet er da senket hode og steppende, ustø gange. Uventet støy kan utløse kramper. Skrapesyken kan overføres mellom dyr og fra mordyr til foster.

Det første tilfelle av den klassiske typen av skrapesyken i Norge ble registrert i en sauebesetning i 1981. Senere ble det registrert noen få tilfeller frem til 1990-tallet da antallet økte inntil det nådde en topp i 1996 med 31 tilfeller. I 1997 ble det derfor satt i gang et omfattende overvåkings- og kontrollprogram mot skrapesyke. Bekjempelsesarbeidet ble basert på avliving og destruksjon av alle dyr i besetninger med syke dyr. Det ble også vedtatt strenge regler for desinfeksjon og gjenbruk av bygninger og utstyr. Videre er det innført generelle restriksjoner på omsetning og transport av sau. Disse tiltakene synes å ha hatt god effekt. Skrapesyke hos geit har forekommet i flere EU-land, men ble ikke påvist i Norge før i 2006.

Den klassiske skrapesyken opptrådte først og fremst på Vestlandet og i Nordland og angrep særlig sauerasen rygja. Sammenlignet med enkelte andre land er forekomsten hos oss meget lav, på begynnelsen av 2000-tallet er det kun registrert ca. 2,2 per 10 000 friske slaktedyr.

I 1998 oppdaget norske forskere en ny stamme av det prionet som fremkaller skrapesyke. Den ble gitt betegnelsen Nor98. Senere har den vist seg også å opptre i flere andre europeiske land. Denne varianten opptrer først når dyrene er ca. seks år gamle. Dyrene lider ikke av kløe, men utvikler særlig forstyrrelser i bevegelsesapparatet. Etter utviklingen av diagnostiske metoder har man nå påvist at denne varianten ikke bare opptrer i de samme fylker som den klassiske varianten, men i tillegg i en rekke fylker der den klassiske varianten ikke har vært påvist.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.