Skråtobakk
Skråtobakk
Lisens: CC BY SA 3.0

Skråtobakk, består av hele tobakksblader innsatt med aromatiske sauser av blant annet lakris, svisker, rosiner, honning eller sirup som vris sammen til en 0,5 centimeter tykk tråd.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk ‘avskåret stykke’

Opprinnelig ble skråtobakk solgt etter vekt som forhandleren skar av fra en fra en kveil. Det ble etter hvert mer vanlig med standardpakninger pakket inn i vokset papir. Skråtobakken ble i hovedsak konsumert i munnhulen der den ble sugd eller tygget, men kunne også bli røykt i pipe. I munnen stimulerte skråtobakken til spyttutsondring, og spyttebakken var en del av brukerutstyret. I de første tiårene etter 1900 utgjorde skråtobakken ca. 70 prosent av det totale tobakksalget, men markedsandelen falt raskt fram mot andre verdenskrig. Utviklingen av bakteriologien og forebyggingsstrategier mot infeksjonssykdommer gjorde at de lite hygieniske spyttebakkene etter hvert forsvant. Den Norske Tuberkuloseforening (seinere Nasjonalforeningen for folkehelsen) gjorde kampen mot tobakkspyttingen til en fanesak. Etter 1980 har forbruket av skråtobakk vært minimalt.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg