Skotsk hjortehund, skotsk mynderase, beskrevet i gamle skotske sagn som den edleste av alle og den best tenkelige til klovdyrjakt. Selv om rasen omtales i mesteparten av den eldre britiske hundelitteratur, synes forfatterne ikke å trekke noe skille mellom den og irsk ulvehund. I løpet av 1700-tallet holdt rasen på å dø ut, men ble rekonstruert omkring 1825 ved hjelp av hunder som noen få skotske klaner hadde holdt liv i. Den er elegant og høyreist, mankehøyde for tisper minst 71 cm, for hannhunder minst 76 cm. Hodet er langt, ingen stopp, og med mørke øyne og små rosenører. Halen er lang, hengende og svakt buet. Pelsen er hard, stri, ragget og 8–10 cm lang, blågrå, grå, gul, sandrød, beigerød, ensfarget eller tigret.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.