skolemåltid

Skolemåltid er et måltid som barn i skolealder spiser på skolen, og som er satt sammen for å dekke næringsbehovet hos barn i vekst. I dag spiser de fleste skolebarn matpakke, men fra 1880-årene til midt på 1900-tallet var det mange kommuner som tilbød elevene servering på skolen.

Skolens ansvar for elevenes kosthold skriver seg tilbake fra 1880-årene. I 1885 ble skolebespisning innført i Oslo og betalt av kommunen fra 1896. Barna fikk da middagsmat på skolen. For fattige og underernærte barn var måltidet gratis. I 1931 ble bespisningen omlagt til frokost, ofte kalt oslofrokost.

Oslofrokosten ble sett på som et vellykket folkehelsetiltak, og mange mente modellen burde innføres også i andre deler av landet. De færreste kommuner hadde imidlertid råd til dette, og gikk for alternativet Sigdalsfrokosten. Det var kommunelegen i Sigdal som i 1935 tok utgangspunkt i Oslofrokostens prinsipper, og sendte brødoppskrift og retningslinjer hjem til foreldrene, der de ble oppfordret til å lage sunne matpakker. I tillegg fikk barna tran og melk på skolen.

Matpakke ble etter hvert den vanlige skolemåltidsløsningen over hele landet. I Oslo fortsatte man med Oslofrokost også i årene etter andre verdenskrig, men i 1963 gikk man over til matpakke også her, etter lang politisk debatt.

Matpakka står sterkt i norsk matkultur, og undersøkelser viser at de aller fleste norske skoleelever har med seg matpakke hjemmefra, særlig på barnetrinnet. Flertallet av norske skoler har tilbud om skolemelk.