Urskog i Namskroken
Av /Statsskog SF.
Lisens: CC BY NC 2.0

Skogvern er fredning av skog ved bruk av strenge verneformer som naturreservat eller nasjonalpark gjennom naturmangfoldloven. Da er skogene fredet mot inngrep som hogst og utbygging, men det er fremdeles lov til å gå tur, plukke bær og sopp. Hvert verneområde har egen forskrift med regler for hva som er lov og ikke.

Faktaboks

Også kjent som

barskogvern, vern av skog

Bevaring av et representativt utvalg av norsk natur og store sammenhengende naturområder står sentralt i skogvernet. I tillegg er bevaring av sjeldne naturtyper og leveområder for truede arter viktig. Rundt halvparten av artene i Artsdatabankens rødliste er knyttet til skog. Mesteparten av skogen i Norge er påvirket av menneskelig aktivitet, og kun 2,5 prosent er eldre enn 160 år.

Bøkeskogen i Larvik ble Norges første verneområde da Stortinget i 1884 vedtok å frede «Laurvig bøgeskov».

Politikk

Rammene for dagens skogvern er forankret i Stortingsmelding nr. 40 (1994-95) «Opptrapping av barskogvernet fram mot år 2000» og Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003) «Regjeringens miljøvernpolitikk og rikets miljøtilstand». Den første verneplanen for barskog ble lagt frem 1988.

På oppdrag fra Miljøverndepartementet og Landbruksdepartementet utførte forskningsinstitusjonene NINA og Skogforsk i 2002 en evaluering av vernet skog i Norge. Der slo forskerne fast at det er nødvendig å verne minst 5 prosent produktiv skog på kort sikt og 10 prosent på lengre sikt. Forskerne pekte også på at dette haster og at skogbruket på øvrige arealer samtidig må drives bærekraftig dersom en skal bevare artsmangfoldet.

Ved inngangen til 2016 er fortsatt relativt svært lite produktiv skog vernet i Norge. Kritikere mener at norsk skogvern er for lite ambisiøst og peker på at Sverige og Finland har vernet fire-fem prosent, altså betydelig større områder enn Norge som kun har vernet cirka 2,9 prosent.

Konflikter

Skogvernet i Norge er omstridt fordi det mangler penger på statsbudsjettet til å verne denne naturtypen, men også til dels på grunn av motsetninger mellom skogeier- og vernehensyn. Å prøve ut såkalt frivillig vern som en arbeidsmåte, det vil si at skogeiere selv foreslår områder til vern, ble for alvor omtalt i ovennevnte Stortingsmelding nr. 25 (2002-2003). Hensikten er både å redusere konflikter og øke skogvernet. Arbeidet med skogvern har den siste tiden i hovedsak skjedd ved frivillig skogvern på privat grunn og ved vern av skog eid av Statskog SF og av Opplysningsvesenets fond (det vil si prestegårdsskoger).

Miljøorganisasjonene Naturvernforbundet, Sabima og WWF publiserte i 2012 skogvernrapporten Skogkur 2020 som skisserer hvordan Norge kan verne 10 prosent produktiv skog innen 2020 og identifiserer de antatt 50 mest verdifulle skogområdene i Norge.

Organisasjoner med over en million medlemmer, blant dem både Norges Skogeierforbund, Norsk Industri og Norges Naturvernforbund, stilte i 2013 felles krav om at det må bevilges mer penger til skogvern over statsbudsjettet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Litteratur

  • Direktoratet for naturforvaltning (2013). Faktaark: 29 nye skogreservater opprettet.
  • Framstad, E., Økland, B., Bendiksen, E., Bakkestuen, V., Blom, H. &Brandrud, T.E. (2002). Evaluering av skogvernet i Norge. NINA Fagrapport 54.
  • Granhus, Aksel og Gro Hylen og Jan-Erik Ørnelund Nilsen (2012). Skogen i Norge. Statistikk over skogforhold og skogressurser i Norge registrert i perioden 2005-2009. Norsk institutt for skog og landskap.
  • Myhre, Trude (2012). Skogkur 2020. Redningsplan for Norges unike skoger.
  • WWF (2013). Massivt krav: Regjeringen må prioritere vern av skog.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg