Skjoldlus, insektoverfamilie i ordenen nebbmunner (Hemiptera). De er plantesugere som utgjør en eiendommelig insektgruppe med svært varierende ytre bygning og levevis. Hunnene er vingeløse, mens hannene vanligvis har ett par vinger, det andre paret er redusert til svingkøller som hos mygg og fluer. Formeringen foregår dels ved befruktede egg, dels ved jomfrufødsel (partenogenese), da ikke alle arter har hanner. En enkelt art, den meget skadelige sitrusskjoldlus, Icerya purchasi,er selvbefruktende hermafroditt, hvilket er ytterst sjeldent hos insekter. Skjoldlus er stort sett bare bevegelige i første nymfestadium, ellers sitter de resten av livet fastsugd til plantene under et skjold, som dannes av et voksaktig, størknet sekret. Når mordyret dør, løsner skjoldet fra underlaget, og små, papirtynne nymfer kryper frem og sprer seg på planten, ofte ved hjelp av maur.

Skjoldlus er inndelt i ca. 15 familier, hvorav sju er funnet i Norge. I 1996 var det registrert 36 arter av skjoldlus her i landet.

Panserskjoldlus (Diaspididae) er vanlig på løvtrær og busker. De utvikler et fast, langstrakt eller rundt skjold som dekker det bløthudede insektet og eggene. Vanlig i Norge er bl.a. kommaskjoldlus, pileskjoldlus og palmeskjoldlus. I varmere land er panserskjoldlus viktige skadedyr på kulturplanter, ikke minst i sitrusfruktdyrkingen. Den farlige San José-skjoldlusen på frukttrær hører også til denne familien.

Arter i familien Coccidae utvikler ikke noe spesielt skjold, men den buede ryggsiden herdner til et hardt hylster eller skjold. Vanlige arter i Norge er hornskjoldlus og voksskjoldlus.

Artene i familien ull-lus (Pseudococcidae) er sterkt voksbelagte og fritt bevegelige. De opptrer i Norge særlig på veksthus- og stueplanter.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.