Skjoldkreps
Den eneste art i Norge er Lepidurus arcticus, som kalles skjoldkreps eller damrokke på norsk.
Skjoldkreps
Lisens: CC BY SA 3.0
Skjoldkrepsarten Tripos Australiaensis. Foto: Stijn Ghesquiere. Tilgjengelig hos Wikimedia under CC BY-SA 3.0.
.
Lisens: fri

Skjoldkrepser er flere små arter av krepsdyr i klassen bladfotinger. De har et stort og bredt ryggskjold. De fleste artene lever i midlertidige dammer.

Faktaboks

Også kjent som
Notostraca damrokker
Vitenskapelig navn
Lepidurus arcticus
Beskrevet av
(Pallas, 1793)
Rødlistestatus i Norge
LC – Livskraftig

Den eneste arten i Norge er Lepidurus arcticus, som kalles skjoldkreps eller damrokke på norsk.

Beskrivelse

Arten som finnes i Norge blir 3 cm lang, og har 40 par bein. Størrelsen i gruppen varierer noe, og noen arter kan bli opp mot 10 cm. Mesteparten av kroppen, unntatt den smale halen, er dekket av et ryggskjold.

Levevis

Skjoldkrepsen har en ettårig livssyklus. Den legger egg om høsten, og eggene klekker om våren.

Den er viktig næring for ørret og røye, særlig når den er fullt utvokst om høsten.

Økende temperatur kan gi raskere utvikling hos skjoldkreps, men kan være skadelig for arter som er tilpasset et kaldt klima.

Utbredelse

Skjoldkreps er en forholdsvis liten gruppe av krepsdyr. Gruppen omfatter antagelig bare ni arter, men er utbredt over store deler av verden.

Den betraktes som en arktisk istidsrelikt, fordi den også fantes før istidene. Tidligere hadde den norske arten en sirkumpolar utbredelse, og ble presset sydover av istider. Nå finnes den på Hardangervidda i vann på over 1000 moh.

Lenger nordover finnes skjoldkreps stadig lavere, nå ved ca. 400 moh. på Finnmarksvidda, og nær sjøen på Spitsbergen.

Arten finnes også på Grønland, i Nord-Amerika og Sibir.

Systematikk

Litteratur

  • Økland, Karen Anna og Økland, Jan (2003). Skjoldkrepsen Lepidurus arcticus i Norge – historikk og utbredelse. Fauna (Norsk zoologisk forening) 56, 2 – 12

Faktaboks

skjoldkreps
Lepidurus arcticus
Artsdatabanken-ID
120144
GBIF-ID
2235051

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg