Skjema er en blankett med rubrikker som skal fylles ut, et mønster for fremgangsmåte, en oversiktsplan eller en tidsplan i idrett, for eksempel i hurtigløp på skøyter.

I filosofien har begrepet hatt flere betydninger. Begrepet stammer fra antikkens Hellas der det vanligvis betydde en tings ytre form. For pythagoreerne betegnet skjema geometriske former. Demokrit skilte mellom skjemaer (former) og atomer, der atomenes bevegelser kunne skape en uendelighet av skjemaer. Platon definerte skjema som en gjenstands grenser, og det er nært beslektet med hans begrep om form. Aristoteles brukte det i en lignende betydning.

På begynnelsen av 1600-tallet brukte Francis Bacon begrepene skjematisme og meta-skjematisme til å betegne hvordan erfaringens gjenstander formes og omformes.

Den første som gav begrepet skjema en sentral, systematisk betydning var Kant. I hans tidlige skrifter skrev han om «den guddommelige forstands skjema», det vil si universets struktur som skapt av Gud. I Kants kritiske skrifter fungerte skjemaet som en formidler mellom forstandens begreper og de sanselige anskuelsene.

Skjemabegrepet ble senere videreutviklet av filosofer som Schelling, Fichte, Schleiermacher, Dilthey, Nietzsche, Heidegger, Cassirer og Merleau-Ponty. Under inspirasjon av Kant innførte Jean Piaget begrepet i den kognitive psykologien, der det betegner kognitive strukturer.

I dagens filosofi har begrepet en så bred anvendelse at det er problematisk å gi det noen entydig definisjon.

I informatikk brukes skjema om dokumenter eller modeller som beskriver en datastruktur. I modellering av databaser utgjør databaseskjemaet en samlet beskrivelse av databasens arkitektur og oppbygning. Databaseskjemaet kan igjen bestå av flere underskjemaer som representerer ulike innfallsvinkler til databasen, for eksempel et internt skjema som beskriver basen fra maskinsynsvinkel, eller ett eller flere eksterne skjema som viser databasen fra brukersynspunkt.

I dataspråket XML har skjema en snevrere betydning. Et XML-skjema er et dokument som definerer oppbygning, vokabular og lovlige verdier i tilknyttede XML-dokumenter, og som brukes til å validere disse.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

30. mai 2012 skrev Tor Henriksen

Et begrep har ingen betydning. Det er ordene, uttrykkene eller termene som har betydning. Et begrep klargjøres via definisjon og hensiktsmessig termvalg

31. mai 2012 skrev Georg Kjøll

Hei Tor.



Som teknisk fagterm i filosofi brukes ofte 'begrep' synonymt med det engelske 'concept', som også blir omtalt som 'idé' eller 'forestilling'. Ifølge filosofien så har vi begreper om moralitet, sannhet, virkeligheten og så videre, som alle er betydningsbærende og grunnlaget for vår interaksjon med verden og hverandre. Ifølge noen teorier er begreper også det som gir mening til ord, så i denne sammenhengen blir det riktig å bruke termen 'begrep' om noe med betydningsinnhold.



Med vennlig hilsen,



Georg Kjøll

Redaktør

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.