Skjelltrær, slekt av treformede kråkefotplanter som oppstod i slutten av devon og døde ut i midten av perm (270–370 millioner år siden). Stammene var opp til 30 m høye, med stor krone dannet av et hyppig tvedelt grensystem. Stammeanatomien var spesiell ved at den hovedsakelig bestod av barkceller, med vedceller bare i en liten, sentral del.

Rotsystemet var også egenartet ved at stammen delte seg nederst i kraftige, horisontale utløpere, stigmaria, som bar de egentlige røttene. Bladene var barnålaktige, fra noen få cm til flere dm lange. Stamme og grener hadde et karakteristisk spiralformet mønster av rombiske arr etter felte blad. Formering skjedde ved småsporer (hannlige) og storsporer (hunnlige) som ble dannet i konglelignende skudd. Ved siden av den nærstående slekten segltrær (Sigillaria) og snelleslekten Calamites utgjorde skjelltrærne et hovedelement i karbontidens sumpskoger. Skjelltrær er funnet over det meste av Jorden, også på Svalbard.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.