Skjønn, særskilt rettergangsmåte som spesielt anvendes ved avgjørelser av overveiende skjønnsmessig karakter, f.eks. fastsettelse av erstatninger ved ekspropriasjon. Ved skjønnsloven av 1. juni 1917 er det gitt alminnelige regler om behandlingen av skjønnssaker. Etter § 4 kan skjønn (eller takst) forlanges når dette er hjemlet ved lov eller overenskomst. Dersom intet annet er bestemt, behandles saken av tingretten og betegnes rettslig skjønn. Retten består da i alminnelighet av en dommer og fire skjønnsmenn. I mange tilfeller foreskrives at skjønnet skal styres av en lensmann (lensmannsskjønn).

Et skjønn kan overprøves ved overskjønn når ikke annet er bestemt. Overskjønn over lensmannsskjønn hører under tingretten, mens overskjønn over rettslig skjønn hører under lagmannsretten. Denne settes med en lagdommer, unntaksvis tre, og skjønnsmenn. Et overskjønn kan påankes til opphevelse på grunn av feil i saksbehandlingen eller rettsanvendelsen. Anken går til lagmannsretten eller Høyesterett, avhengig av hvilken instans som avsa overskjønnet.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.