skittensøndag

Slik er Tomas brygger fremstilt på en norsk primstav. Han sitter på en tønne og svinger et drikkekar. av . Gjengitt med tillatelse

Skittensøndag eller svartsøndag er en tradisjonell benevnelse på fjerde søndag i advent. Benevnelsen kommer trolig av at det var sosialt akseptert at man på denne dagen gjorde en arbeidsinnsats for å bli ferdig til jul. I det gamle samfunnet skulle det ellers mye til før man brøt forbudet mot å arbeide på søndag.

Faktaboks

Også kjent som
svartsøndag

Når dagen noen steder ble kalt svartsøndag, kan det ha sammenheng med at dagen kommer nær eller faller sammen med vintersolverv, som vanligvis faller på 21. desember. Dette er dagen i året med den korteste daglengden.

Tomasmesse, en katolsk festdag til minne om apostelen Tomas, ble feiret den 21. desember. I norsk tradisjon er helgenens festdag nært knyttet til ølbrygging, dagen kunne bli kalt Tomas bryggjar eller Tomas fulltønne. På denne tiden ventet man mildvær. Man trodde at den såkalte kakelinna skyldtes varmen fra all bakingen til jul.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Brynjulf Alver: Dag og merke : folkeleg tidsrekning og merkedagstradisjon. Oslo 1970. Ny utgave: Bergen 1981.
  • Audun Dybdahl: Primstaven i lys av helgenkulten : opphav, form, funksjon og symbolikk. Tapir 2011.

Kommentarer (1)

skrev Einar Kaldhol

Ifølge tradisjonen skal det vestlandske festmåltidet smalahove inntas før skittensøndag.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg