Et fartøy som beveger seg fremover må overvinne en motstand fra vannet, lik den kraft som propellen utøver, eller den som må til for å slepe fartøyet med samme fart. Motstanden har tre hovedkomponenter som beregnes atskilt: A) Friksjon, som oppstår mellom huden og vannet, proporsjonal med fartøyets «våte flate» og omtrentlig proporsjonal med kvadratet av hastigheten. Den avhenger også sterkt av bunnens ruhet og begroning. – B) Bølgemotstand, som skyldes den stadige tilførsel til vannet av bevegelsesenergi som bølgene fra skipet representerer. Denne avhenger av fartøyets strømlinjeform og øker med en høyere og variabel potens av hastigheten. – C) Formmotstand, som skyldes lokale virveldannelser bak sveiser, nagler, propellboss, ror osv. Den er ubetydelig i forhold til de to før nevnte. Med et vanlig skipsskrog vil forløpet av de tre motstandskomponenter ved forskjellige hastigheter være omtrent som vist i vedstående diagram. Kurven for bølgemotstand viser sterk stigning over \(\frac{V}{\sqrt{L}} = 1\). Hurtige skip må derfor være lange. F.eks. 20 knop krever en lengde på ca. 400 fot = 122 m for at \(\frac{20}{\sqrt{400}} = 1\). Hvis fartøyet er lett og flatbunnet, med noenlunde rettlinjet løp akter, vil det med økende fart gradvis løftes opp av vannet, eller plane. Ved planing vil man få en drastisk redusert bølgemotstand, men uten at det får nevneverdig innvirkning på friksjonen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.