Tanker i grov sjø
Et skip måles i volum etter hvor mye det kan laste, og det totale volumet.

Skipsmåling er en lovpålagt oppmåling av skip over 15 meter, der spesielt brutto- og nettotonnasje måles. I Norge reguleres skipsmålingen av Sjøfartsdirektoratet.

Faktaboks

Også kjent som

drektighetsmåling

Hensikten med skipsmåling er å bedømme skipets størrelse, og noen tilhørende egenskaper ved skipet. Dette vil blant annet ha betydning for avgifter og krav om bemanning om bord. Etter oppmålingen vil Sjøfartsdirektoratet utstede et målebrev som tilhører skipet.

Skipsmåling har vært normal praksis i Norge og Europa siden middelalderen, men det er først mot slutten av 1800-tallet at skipsmålingen blir formalisert og regulert for blant annet å sikre menneskeliv, hindre forurensning og skape rettferdige handelsvilkår.

Som ved mye innenfor sjøfarten er skipsmåling et omfattende samarbeid mellom blant annet rederier, nasjonale myndigheter, verft, næringslivet og FN-organisasjonen IMO. Klasseselskap som eksempelvis Det Norske Veritas, Germanischer Lloyd, eller American Bureau of Shipping er også involverte parter. Reglene er fastsatt under Den internasjonale konvensjon om måling av fartøyer av 1969, og for Norges del er denne konvensjonen lovfestet i Forskrift om måling av skip.

Krigsskip er unntatt fra skipsmålingsbestemmelsene.

Måling

Målebrevet skal først og fremst bedømme skipets bruttotonnasje, og nettotonnasje. Dette er størrelsesmål som beskriver henholdsvis det totale volumet om bord, og det volumet som kan skape inntekt for skipet. Maskinrom, bro, bysse og liknende kan trekkes fra totalvolumet, mens lasterom er nettovolum og derfor avgiftsbelagt. Tonnasje måles i kubikkmeter, og har ingenting med vekt å gjøre. Om skipets vekt, se deplasement.

Skipsmåling skal framsettes for Sjøfartsdirektoratet en viss tid før det settes i drift etter konstruksjon, hvis det bygges om, kjøpes fra utlandet, skifter flagg, får nytt eierforhold, nytt navn eller endret bruk. Blant annet skal data om lengde, kjølstrekking, bredde, og andre detaljer dokumenteres. Det skal fremlegges dokumentasjon på skipets overordnede konstruksjon, et tverrsnitt av skipet, generalarrangement, åpninger/luker, ballasttanker, kapasitetsplan og linjetegninger med flere.

Det er ellers en rekke andre reguleringer i lovverket om skipsmåling, og skipets planlagte størrelse vil også ha noe å si for hvilke regler, og til sist avgifter, som skal gjelde for et bestemt skip. Dette betyr blant annet at det er normalt å finne skip med lengder og størrelser som 23,99 meter, eller 1499 bruttotonn, ettersom nye reguleringer og avgifter trer i kraft ved 24 meter og 1500 bruttotonn. Slike skip kalles ofte for paragrafskip.

Når målebrevet utstedes etter skipsmåling, er dette å regne som et statlig dokument i Norge, men det skal følge skipet. Ved salg tilbakeleveres dokumentet, og hvis mulig skal dokumentet også medbringes hvis skipet er i ferd med å forlise.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg