Skinnkofte, sistegákti, er et samisk ytterplagg med samme snitt som ytterpelsen pesk og innerpelsen dork. Den har særlig vært brukt om sommeren, og kan betraktes som en forløper til tekstilkofta, fra tiden før en fikk tilgang til materialer av ull og andre tekstiler.

Faktaboks

Også kjent som

sistegákti, skidnamuoddá

Skinnkofta ble impregnert (smurt inn med fett eller tjære) for at den skulle være vanntett, noe også dobbeltsøm bidro til. På skinnkofta var kjøttsiden vendt innover.

Det syes fortsatt skinnkofter i dag, men da som høytidsdrakt.

Bruk

Helt frem til 1960-tallet har bruken av skinnkofta i Finnmark vært vanligst blant menn, noe som kan bero på at kvinner brukte andre materialer sommertid. Skinnkofta var perfekt, fordi den kunne tåle mer fuktighet og var lett å ha på seg under arbeidet om sommeren.

Anders Larsen skriver i sin bok om sjøsamene på 1940-tallet at sjøsamene brukte skinnklær når de rodde fiske. Skinnkofta kaller han for skidnamuoddá.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Larsen, Anders 1979[1949]: Mærrasámiid birra. Tromsø, Tromsø museum.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg