Skifermåke er en fugleart i måkefamilien. Skifermåka hekker i Alaska, rundt Beringhavet og Okhotskhavet vest til Japanhavet. Utenom hekketiden trekker fuglene sørover og vestover og oppholder seg rundt Japan og Koreahalvøya samt i Øst-Kina-havet.
latin: Larus schistisagus
engelsk: slaty-backed gull
Skifermåka er en forholdsvis stor måkeart, omtrent på størrelse med en kraftig gråmåke. Voksne fugler har hvitt hode og gult nebb med en rød flekk på undernebbet, og oversiden er skifersvart. Beina er som oftest grårosa med litt rødtone, spesielt under kalde forhold da blodet er nærmere hudoverflaten.
Som oftest er det en hvit tupp på den ytterste håndsvingfjæren, og det som skiller skifermåkene fra for eksempel en svartbak er at det er mindre hvitt i tuppen av håndsvingfjærene, samt at det som oftest er hvite flekker mellom det svarte i tuppen av håndsvingfjærene og det skifergrå området lenger inn, som danner en perlerad som er unik for arten. I tillegg har skifermåkene en bredere hvit kant på baksiden av vingen enn det vi ser hos arter som svartbak og sildemåke. Øyeringen er rosarød.
Skifermåker er påtruffet en håndfull ganger i Europa, og som regel dreier det seg om voksne fugler. Trolig har dette sammenheng med at unge skifermåker er svært utfordrende å identifisere. Skifermåka er per 2019 ikke påvist i Norge.
Det første funnet var en voksen fugl i Litauen i november 2008, som også ble sett i Latvia i april 2009. Deretter ble én fugl sett i England i januar 2011, og én fugl ble observert på Island i mai 2012. I november 2012 ble én fugl sett i Finland, og i desember samme år dukket det opp en i Hviterussland. Deretter kom to funn i Irland, desember 2012 og februar 2014. Tre nyere funn i Tyskland, Polen og Sverige i 2016–2018 er under behandling. Den siste fra Simrishamn i Sverige i oktober 2018 er det eneste så langt av en fugl i sitt første kalenderår.
Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.