Sjøkabel er en undersjøisk elektrisk kabel for overføring av elektrisk energi. For omtale av sjøkabler som brukes i telekommunikasjon, se telekabler.

Bruk av sjøkabler åpner for elektrisk kraftoverføring på tvers av store havstrekninger, men brukes også for å krysse mindre innsjøer. Kabelen inneholder én eller tre isolerte elektriske ledere, som er kapslet inn og beskyttet mot omgivelsene. Den elektriske lederen kan bestå av kobber eller aluminium, og for å forsterke kabelen mot fysiske påkjenninger er den armert med vaiere laget av stål. I tillegg blir de ofte utstyrt med optiske fibre, som kan brukes til datakommunikasjon.

Vekselstrømkabler

Vekselstrømkabel
Tverrsnitt av en sjøkabel for overføring av trefaset vekselstrøm. Kabelen er dimensjonert for 150 kV.
Av .
Lisens: CC BY SA 4.0

De fleste sjøkabler overfører trefasevekselstrøm og består da normalt av tre ledere. Denne type kabel er mest vanlig å bruke når havvindpark skal tilknyttes elnettet på land.

For overføring av større kraftmengder kan det bli aktuelt å bruke tre separate kabler, der hver kabel inneholder en elektrisk leder, én for hver fase. Sjøkabler er utsatt for skader, for eksempel som følge av uforsiktig bruk av skipsanker. For å øke driftspåliteligheten til kabelforbindelsen, blir det ofte lagt ut en fjerde kabel, parallelt med de tre andre. Denne kobles til som en reservekabel hvis en av de tre andre blir ødelagt.

Likestrømkabler

HVDC-kabel
Tverrsnitt av en HVDC-sjøkabel. Den strømførende kobberledningen er i midten. Kabelen er dimensjonert for 350 kV og 1430 A.
Av .

Ved store avstander kan tapene i en vekselstrømkabel bli svært store. Dette skyldes kapasitansen som oppstår mellom lederen og den omkringliggende mantelen av stål, noe som gir opphav til reaktiv effekt. Når avstanden er større enn om lag 70 kilometer, er det vanlig å gå over til en likestrømforbindelse (HVDC) som gir lavere overføringstap. En slik løsning krever imidlertid store anlegg for omforming av strøm mellom vekselstrøm og likestrøm. De sjøkablene som forbinder Norge med Danmark, Nederland og Tyskland (under bygging) er alle likestrømkabler.

Eksempler på HVDC-sjøkabler i drift

Navn Forbindelse Spenning Kapasitet Lengde1)
Baltic Cable Sverige –Tyskland 450 kV 600 MW 250 km
Cross-Skagerrak Norge –Danmark 350 kV 1700 MW 127 km
Estlink 1 FinlandEstland 150 kV 350 MW 74 km
Estlink 2 450 kV 650 MW 145 km
Fenno-Skan Sverige –Finland 400 kV 550 MW 200 km
Konti-Skan 2 Sverige –Danmark 285 kV 300 MW 149 km
NordBalt Sverige – Litauen 300 kV 700 MW 400 km
NorNed Norge –Nederland 450 kV 700 MW 580 km

1) Undersjøisk distanse

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Øyvind Grøn

Kan du redegjøre for hvorfor man bruker likestrøm i slike sjøkabler. Regner med at med vekselstrøm måtte man legge to eller tre kabler langt fra hverandre for å unngå tap fra reaktiv last.

Med likestrøm: En eller to ledere? Med enleder; hvilke anodetyper- og materialer benyttes? Gir dette problemer med gass- og lututvikling lokalt? Eller legger man en kort kabel ut på dypt vann der hhv anode og katodereaksjon kan foregå?

Vennlig hilsen
Tormod Svartdal
sivilingeniør, NTH 1981
tlf 4814 7322

skrev Knut A. Rosvold

Jeg mener jo at artiklene om henholdsvis sjøkabel og HDMI til sammen gir en bra forklaring på hvorfor det brukes likestrømkabler over de lengste distansene. Ja, bruk av vanlige vekselstrømskabler ville medført så store tap at mange flere kabler måtte til. Hvis spørsmålet først og fremst er knyttet til problematikken rundt elektrode i saltvann som returforbindelse for likestrømmen, så er det et spørsmål som eksperter på forholdet må svare for. Jeg konstaterer bare at jeg hittil ikke er kjent med noen alvorlige innvendinger mot bruk av elektroder. Derimot forstår jeg at det er et relevant spørsmål. Tendensen er vel nå at man nå går mer over til bipolar kabel, slik at men unngår elektroder. Ser at det er dette som blir brukt på den nyeste kabelen til Tyskland f.eks.

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg