Den syvende far i huset, 1878

Syvende far i huset er en talemåte som betegner en eldre person, for eksempel i arbeidslivet, som har viktig erfaring. Oftere er det negativt om en som nyter overdreven respekt eller besitter en uforholdsmessig myndighet i kraft av sin alder og ansiennitet. Det sitter alltid en syvende far i huset som passer på at alt blir ved det gamle. Uttrykket kan også brukes kritisk om byråkratisk tungroddhet.

Faktaboks

Også kjent som

sjuende far i huset

Eventyret

Den syvende far i huset er opprinnelig et norsk folkeeventyr opptegnet i Nord-Østerdal i 1851 av Peter Christen Asbjørnsen og publisert første gang i Illustrert Nyhedsblad nr. 21 i 1853.

En reisende spør en eldre mann utenfor en gård om husly, og får beskjed om at han må spørre faren i huset. Faren på kjøkkenet viser videre til sin far i stua, og så blir den reisende i tur og orden henvist til stadig mer utgamle fedre, inntil den syvende faren som henger i et horn på veggen. Så får den reisende husly og mat og drikke, og er glad for etter langt om lenge å ha funnet den rette far i huset.

Fra 1880-årene var talemåten alminnelig brukt i aviser, oftest som beskrivelse av byråkrati.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Asbjørnsen, P.Chr. og Moe, J. (1871). Norske Folke-Eventyr. Christiania. Dybwad.
  • Hodne, Ø. (1984). The types of the Norwegian folktale. Oslo. Universitetsforlaget.

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg