I alle religioner finnes det sjelsforestillinger, dvs. forestillinger om at mennesket er mer enn sitt legeme og at et eller annet ikke-fysisk element i mennesket lever videre (i hvert fall en tid) etter døden. Ofte er det tale om flere sjeler, hvorav én kan tenkes å være knyttet til det biologiske liv og den andre leve videre etter døden i form av en forfedreånd, i et dødsrike el.l. I enkelte religioner (hinduisme, jainisme, orfisisme o.a.) tenker man seg at sjelen blir gjenfødt i stadig nye tilværelsesformer, inntil frelsen oppnås (sjelevandring). Buddhismen lærer det samme, men benekter at sjelen er en uforanderlig, evig størrelse; den er i uopphørlig endring, som alt annet.

Hos enkelte folk tenkes sjelen å kunne frigjøre seg fra legemet og legge ut på reise til f.eks. dødsriket, bl.a. i forbindelse med bestemte helbredelsesteknikker (se sjaman). Under innflytelse av utviklingslæren ble det på 1800-tallet fremsatt en rekke teorier om religionens opprinnelse i det såkalte «primitive» menneskets spekulasjoner omkring sjelen (Herbert Spencer, E. B. Tylor); disse teoriene har hatt stor betydning for religionsforskningen, men er nå forlatt.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.