Sjøpølser. Rødpølse er en hyppig forekommende sjøpølseart i Norge. Den kan bli opptil 50 cm lang. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Sjøpølser (foto, sjøpølse) av G. Lid/KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Rødpølse av Arnstein Rønning. Tilgjengelig i Attribution 3.0 Unported (CC BY 3.0)

. Begrenset gjenbruk

Sjøpølser, en klasse av pigghuder. De har pølseformet kropp uten fast skjelett, men med spredte kalklegemer i den tykke lærhuden og med en kraftig hudmuskelsekk innenfor. I motsetning til pigghudene ellers har kroppen sin hovedakse (munn–analåpning) parallelt med underlaget. Sjøpølsene får derved en viss ytre likhet med ormene, og likheten forsterkes ved at den radiære symmetrien er meget utvisket.

Den siden som vender mot underlaget, er flatere og lysere enn ryggsiden, den har gjerne tre ambulakralfelter som strekker seg fra munn til analåpning og har lokomotoriske føtter, mens ryggsidens to rekker bare har papiller og tentakler. Munnen er omgitt av en krans grenete eller bladformede, følsomme tentakler som kan trekkes inn, tarmen danner en enkelt langsgående spiralvinding og er ved et mesenterium festet til hudmuskelsekken. Den bakerste del av tarmen kan utvides av radiære muskler; 1–2 vannlunger munner i den. De er væskefylte, sterkt grenete rør som flotterer i kroppshulen, de fylles periodisk med friskt vann og tjener som åndedrettsorganer. Fra ringkanalen omkring svelget utgår steinkanalen, som ofte er grenet og munner inne i kroppshulen. Bare hos noen dyphavsarter og ordenen Apodida ligger madreporplaten på kroppens overflate. Svelget er omgitt av en nervering og en blodårering som sender sterkt grenete dorsale og ventrale stammer til tarmen. Kjønnskjertelen er uparet og munner på ryggsiden nær munnen. Vanligvis er sjøpølser særkjønnet og har et særpreget, pelagisk larvestadium, Auricularia. Videre har de en eiendommelig regenerasjonsevne; ved sterk irritasjon eller under ugunstige forhold kvitter dyret seg med størstedelen av tarmen og de andre innvollene uten å gå til grunne, idet de tapte delene nydannes.

Illustrasjon av generell bygning, se pigghuder.

Klassen omfatter ca. 1200 nålevende arter på verdensbasis, hvorav 31 er kjent fra Norge. De ble tidligere delt inn i tre underklasser, men etter nyere systematikk er de ofte delt inn i fem ordener. Langs norskekysten er den læraktige brunpølsen alminnelig på grunt vann. Den lever av planktondyr som fester seg til de klebrige tentaklene, fangarmene, rundt munnen. På dypere vann med bløt bunn får rekefiskerne ofte den tykkhudede, grålig-røde Mesothuria intestinalis, og den mursteinsrøde rødpølsen, som kan bli opptil 0,5 m lang. I Malaya fiskes det store mengder av de såkalte trepang-artene, som spises i store deler av Øst-Asia.

Kristiansen, Aa. og Køie, M. Havets dyr og planter. 351 sider. Cappelen Damm Faktum, Oslo (2012).

Moen, F.E. og Svensen, E. Dyreliv i havet. Nordeuropeisk marin fauna. 5. utg. 768 sider. Kom forlag (2008).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.