Situasjon, betegner i dagligtale omstendigheter, beliggenhet, tilstand eller stilling.

I eksistensfilosofien brukes begrepet om den helt konkrete helheten som utgjøres av friheten og de faktiske omstendigheter som er mer og mindre relevante ut fra et gitt prosjekt et individ er i ferd med å realisere. Hvis man for eksempel er engasjert i et forsøk på å klatre til topps i en klatrevegg, så er både ens høyde, tekniske ferdigheter, rutens vanskelighetsgrad og en hel rekke andre faktorer en del av situasjonen.

Situasjonen er tett knyttet opp mot ideen om faktisitet. I eksistensfilosofien leves faktisiteten mer enn den tematiseres: Det at man er «for lav» er ikke nødvendigvis noe man finner ut som et resultat av en eksplisitt og formell vurdering av de foreliggende fakta, men kan like gjerne avsløres i selve det forsøket på å «nå opp» som slår feil. Avhengig av prosjektet vil dessuten det «å ikke nå opp» ikke nødvendigvis vise til at man er «for lav.» Det kan like gjerne forstås som at veggen er «for vanskelig» eller at man ikke har øvd nok og ikke ennå har den tekniske ferdigheten som trengs.

Med andre ord foreligger ikke omstendighetene her som «rene fakta» som man ikke kan gjøre noe med, men mer som en motivasjon, som noe som kan overskrides mot et mål. Det er riktignok mulig å forsøke å tolke omstendighetene som «rene fakta,» for eksempel ved å gi opp, men selv da vil man ifølge de fleste eksistensfilosofer fritt overskride et faktum i retning av en annen ønsket verden: Hvis man går fra et prosjekt om å klatre til topps i en vegg til et prosjekt om å komme seg opp dit ved hjelp av heisekran fordi man er «for lav,» vil ens høyde fremdeles være en levende del av motivasjonen for å velge heisekranen heller enn å være et rent, dødt faktum som man etterlater seg der man fant det.

Situasjonens samspill mellom faktisitet og frihet viser også til noe sentralt ved den eksistensfilosofiske forståelsen av disse begrepene: Det er bare ved å overskrides av en frihet at faktisiteten er faktisitet heller enn et faktum, samtidig som det bare er ved å overskride faktisiteten at friheten er frihet. Dette kan stilles opp som en kontrast til en forståelse av friheten som en absolutt og situasjonsløs frihet hvor man, med Jean-Paul Sartres ord, ville befinne seg «i en verden som den i drømmene, hvor det mulige ikke lenger er adskilt fra det reelle» (Sartre 2003: 504).

I eksistensfilosofien er friheten alltid situert i en situasjon full av ikke-realiserte muligheter heller enn av allerede realiserte fakta.

  • Heidegger, Martin: Væren og tid, Pax Forlag, 2007, ISBN: 978-82-530-2930-6
  • Sartre, Jean-Paul: Being and nothingness, Routledge, 2003, ISBN: 0-415-27848-1

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.