Sisalteppe
Sisal er slitesterkt og derfor godt egnet til for eksempel tepper.
Sisalteppe
Av /Shutterstock.

Global produksjon av sisal, 1961-2021

1961 762928
1962 795155
1963 821248
1964 872941
1965 828779
1966 813417
1967 789647
1968 753869
1969 795876
1970 781556
1971 830730
1972 837537
1973 804179
1974 866122
1975 778409
1976 578999
1977 576533
1978 522622
1979 523557
1980 547760
1981 524382
1982 512364
1983 422442
1984 446296
1985 498697
1986 461366
1987 364007
1988 379215
1989 398743
1990 379741
1991 425650.06
1992 389225.8
1993 313183.27
1994 324975.31
1995 318969.52
1996 292183.43
1997 335688.29
1998 279463.86
1999 347778.63
2000 407485.44
2001 299519.53
2002 284337.26
2003 313298.94
2004 325205.53
2005 332612.28
2006 376403.71
2007 382244.44
2008 394360.38
2009 415447.15
2010 390028.6
2011 408807.38
2012 229156.62
2013 267542.74
2014 258743.05
2015 309716.15
2016 310496.07
2017 204356.45
2018 207764.14
2019 201726.88
2020 208202.91
2021 220372.63
Kilde: FAOSTAT

Sisal er plantefibre fra bladene på sisalplanten som tas i bruk som tekstilfibre. Fibre av bladene på sisalagaven, Agave sisalana, fra Mexico, og av Agave rigida fra Venezuela er de som brukes mest.

Faktaboks

Uttale
sˈisal
Etymologi
av engelsk sisal, egentlig navn på havn i Yucatán
Også kjent som

sisalhamp

Årlig global produksjon
220 400 tonn (2021)

Den er som andre plantefiber en cellulose. Sisal kalles også sisalhamp, men er ikke beslektet med hamp.

I likhet med manila er det bladene og ikke stenglene som gir tekstilfiber. Sisal er den viktigste vegetabilske fibren fra blader. Forkortelsen for tekstiler i sisal SI.

Egenskaper

Fibrene består av sklerenkym, et cellevev som gjør planteorganer mekanisk sterkere. Sisalfibrene er grove og sterke, har stor rive- og slitestyrke, er lett å farge og er motstandsdyktig mot fuktighet. Sisal er en naturlig lys fiber. Fibrene kan bli opptil 130 cm lange.

Produksjon

Sisalplantasje på Madagaskar
Det er bladene og ikke stenglene fra sisal som gir tekstilfibre.
Sisalplantasje på Madagaskar
Av /Shutterstock.

Sisal brukes til tauverk, grov hyssing, tepper, matter og lastenett med mer. Brasil er det største produsentlandet, men planten dyrkes også i Indonesia, Mexico, Øst-Afrika, Madagaskar og Tanzania samt Nord-Amerika. Sisal kan dyrkes på marginal jord, og bidrar dermed til inntekter i fattige områder. I likhet med andre grove plantefibre blir sisal utkonkurrert av billige kunstfibre. Produksjonen er derfor fallende.

Bærekraft

Sisal er som andre plantefibre biologisk nedbrytbart og fornybart. Sisal og andre naturfibre kan potensielt bidra til minimering av den store spredningen av mikroplast som bruk av syntetiske fibre bidrar med.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Klepp, Ingun Grimstad og Tobiasson, Tone Skårdal (2020): Lettkledd. Velkledd med lite miljøbelastning. Oslo: Solumbokvennen
  • Søm: materialkunnskap (1995): Oslo: Yrkeslitteratur as
  • Morton W E and Hearle J W (2008): Physical Properties of textile fibres Manchester: The Textile Insitute

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg