Sirkeleiendom, kartfaglig betegnelse på en eiendom som er kartfestet og avmerket i matrikkelen som en sirkel , uten at eiendomsgrensen er fastlagt.
sirkeleiendom
Opprinnelse
I tidligere tider var det vanlig å skille fra bygninger eller rettigheter, uten at tomten eller eiendomsgrensen ble spesifisert nøyaktig. Nærliggende arealer kunne benyttes etter behov, for eksempel til beite eller sanking av ved. Både i skjøte og på kart kunne slike eiendommer avmerkes med en sirkel rundt bebyggelsen, uten at sirkelen var ment å være selve eiendomsgrensen.
Når eiendommer i dag skal kartlegges gjennom en oppmålingsforretning etter matrikkelloven § 33, kan man ikke måle opp en sirkel. Eiendomsgrenser blir etter loven fastlagt med rette linjer. Hvis man ønsker å "beholde" og grensefeste en gammel sirkeleiendom, brukes det i dag gjerne en åttekantet figur.
Tomtefeste
Bygninger uten kartlagt grense forekommer også i avtaler om tomtefeste. Man eier for eksempel en hytte på fjellet som ligger på festet grunn, uten at grensen er nærmere spesifisert i festekontrakten. Dette kalles også punktfeste, jf. tomtefesteloven § 16.
Les mer i Store norske leksikon
Kommentarer
Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.
Du må være logget inn for å kommentere.