Sirionó, guaraní-talende indiansk folk i det østlige Bolivia; selv kaller de seg mbia. De holdt opprinnelig til i Gran Chaco, men trakk seg etter hvert tilbake til mer utilgjengelige strøk. Sirionó hadde en spesialisert jaktteknologi og levde nomadisk i grupper på inntil 100 personer. Like før regntidens begynnelse i desember ryddet de en klaring i regnskogen, der de bl.a. plantet søt maniok og mais. Under veksttiden drog de igjen på jakt- og sankeekspedisjoner, og vendte tilbake til hagen ved innhøstingstider.

Vanligvis klarer jegere og sankere seg tålelig bra hvis de får leve uforstyrret, men sirionóene er, i likhet med mange andre folk i området, truet av den bolivianske ekspansjon på østskråningen av Andes. Området deres er åpenbart meget resursfattig, og de befinner seg i enkelte perioder på sultegrensen. De fleste har i større grad gått over til en mer bofast tilværelse med hagebruk. Dessuten har mange satset på arbeidsvandring. Tallrike har de aldri vært, og ved utgangen av 1990-årene var de redusert til anslagsvis 1000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.