Sirionó, guaraní-talende indiansk folk i det østlige Bolivia; selv kaller de seg mbia. De holdt opprinnelig til i Gran Chaco, men trakk seg etter hvert tilbake til mer utilgjengelige strøk. Sirionó hadde en spesialisert jaktteknologi og levde nomadisk i grupper på inntil 100 personer. Like før regntidens begynnelse i desember ryddet de en klaring i regnskogen, der de bl.a. plantet søt maniok og mais. Under veksttiden drog de igjen på jakt- og sankeekspedisjoner, og vendte tilbake til hagen ved innhøstingstider.

Vanligvis klarer jegere og sankere seg tålelig bra hvis de får leve uforstyrret, men sirionóene er, i likhet med mange andre folk i området, truet av den bolivianske ekspansjon på østskråningen av Andes. Området deres er åpenbart meget resursfattig, og de befinner seg i enkelte perioder på sultegrensen. De fleste har i større grad gått over til en mer bofast tilværelse med hagebruk. Dessuten har mange satset på arbeidsvandring. Tallrike har de aldri vært, og ved utgangen av 1990-årene var de redusert til anslagsvis 1000.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.