Simuleringshypotesen er en hypotese om at hele universet kun er en gigantisk simulering på en svært kompleks datamaskin. Ideen er altså at hele universet og alt som skjer i universet kun er en svært avansert data-simulering og ikke materielle eller virkelige prosesser.

Hypotesen blir i de fleste vitenskapelige kretser avvist som noe man ikke kan teste eller avdekke empirisk, selv om det riktignok finnes enkelte forskere som mener det er mulig å avdekke hvorvidt den er sann eller ikke.

Simuleringsargumentet

I erkjennelsesteori fungerer hypotesen hovedsakelig som ledd i det såkalte simuleringsargumentet, som er ment å gi støtte til en radikal form for global skeptisisme. Ifølge argumentet må man kunne utelukke denne hypotesen for å kunne slå fast at universet eksisterer som noe annet enn en ren data-simulering. Dersom man ikke kan utelukke en slik hypotese, vil derimot en skeptiker kunne bruke hypotesen til å underminere den kunnskapen vi tror vi har om oss selv og verden.

Rent strukturelt hører argumentet sammen med andre klassiske skeptiske argumenter, så som ond-demon-argumentet, Matrix-argumentet eller hjerne-på-tank-argumentet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg