sibylle

Sibyllen var i den gresk-romerske oldtiden en spåkvinne, Aeneas en mytologisk helt og Kharon var fergemannen i underverdenen som setter de døde over dødselven.
Sibyllen, Aeneas og Kharon av . Falt i det fri (Public domain)

Sibyllen var i den gresk-romerske oldtiden betegnelse for seersker og spåkvinner som spådde i guddommelig ekstase. De var særlig inspirert av Apollon. Deres spådom gjaldt så vel ulykker for folk og byer som kommende hendelser generelt. Mest kjent er sibyllen i Cumae i Sør-Italia, som ifølge Vergil blant annet ble besøkt av Aeneas.

Faktaboks

Uttale
sibˈylle
Etymologi
latin Sibylla

Sibyller hadde stor innflytelse på den romerske religionen gjennom de sibyllinske bøkene, som kom til Roma fra Cumae, i regjeringstid til kong Tarquinius Superbus på slutten av det 6. århundret fvt. De sibyllinske bøkene hevdes som en av de viktigste faktorene for helleniseringen av oldtidens romerske religion.

Andre berømte sibyller fantes i den italienske byen Tivoli (Tibur), i Erythrai og Klaros i Lille Asia, i Hellas, Egypt, Persia og andre steder.

I middelalderen ble sibyllen betraktet som en slags kvinnelig profet som hadde forutsagt Messias. Idéen ble basert i en annen samling av spådommer kalt Sibyllens orakler. Sibyllen ble en av de mest populære skikkelser både i kunst og litteratur.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg