Sibirvinkelsalamander er en amfibieart i familien vinkelsalamandere. Den finnes fra Uralfjellene til Stillehavet og har størst utbredelsesareal av samtlige amfibier. Arten er frysetolerant. Den akkumulerer glyserol inne i kroppens celler, så de ikke fryser, selv om den utsettes for -45 grader celsius eller fryser inn i permafrosten. Arten lever det meste av livet på land, men yngler i elver eller dammer, der hunnen plasserer eggsekker som befruktes i vannet. Den lever av insekter, krepsdyr og andre smådyr i vann og på land.

Faktaboks

Også kjent som
tidligere Hynobius keyserlingii
Vitenskapelig navn
Salamandrella keyserlingii
Beskrevet av
Dybowski, 1870
Global rødlistestatus
LC – Livskraftig

Beskrivelse

Totallengden er 8–13 centimeter, hvorav halen utgjør om lag halvparten. Kroppen er brunaktig, ofte med en gyllen lengdestripe langs ryggen og noen mørke flekker på sidene. I tillegg har den ofte noen tynne mørkebrune striper mellom og rundt øynene. Huden er glatt. Halen er flattrykt fra sidene. Den har fire tær på hver fot og mangler klør. Arten har velutviklede lunger.

Utbredelse

utbredelse av sibirvinkelsalamander
Utbredelse av sibirvinkelsalamander (Salamandrella keyserlingii). Basert på data fra Den internasjonale naturvernunionen (IUCN Red List, versjon 3, 2017).
utbredelse av sibirvinkelsalamander

Ingen annen amfibieart har like stort utbredelsesareal som sibirvinkelsalamanderen. Den forekommer i Sibir fra Uralfjellene og østover til Kamtsjatka og Kurilene. Mot sør går den til det nordlige Mongolia og Kina (Mandsjuria). Mer eller mindre isolerte forekomster finnes i det nordlige Kasakhstan, Korea og Japan. Den regnes ikke som utrydningstruet.

Habitat

Arten er vanligst å finne i taigaens fuktige skoger i nærheten av elver eller dammer. Den forekommer også på tundra og i steppelandskap. Enkelte store byer har små forekomster av arten, for eksempel Jekaterinburg, Novosibirsk og Tomsk i Russland.

Atferd og levevis

Sibirvinkelsalamanderen har en enestående evne til å tåle frost, ved å benytte seg av glyserol som frostvæske. Vi sier at den er frysetolerant. Glyserol samles opp inne i cellene og senker frysepunktet for vann, mens vevet mellom cellene fryser til is. Den høye konsentrasjonen av glyserol inne i cellene hindrer også vannet fra å trekke seg ut av cellen samtidig som det motvirker dannelse av intracellulære iskrystaller. Arten kan overleve frysing og tining gjentatte ganger. Den kan tåle nedfrysing til -45 grader celsius, og den kan vekkes til live etter å ha vært nedfrosset i permafrost i flere år. Også eggene tåler frost, og de voksne kan forflytte seg i landskapet ved temperaturer på 0,5-1 grader celsius. Arten hibernerer (går i dvale) på land under råtne trestokker eller i jordhull, som regel flere individer sammen. Den hibernerer normalt fra september-oktober til april-mai. Lengst nord kan den hibernere i ni måneder. Overvintringsplassen ligger vanligvis mindre enn 50 meter fra vannkanten

Føde

I vann lever de voksne av krepsdyr, ormer og insekter. Larvene har samme diett og tar i tillegg også noe plankton. På land spiser de også insekter og ormer og tar dessuten en del snegler.

Reproduksjon

Paringstiden er i april-juni. Hunnen produserer avlange eggsekker som henger sammen ved hjelp av en slimstreng. Denne brukes også til å feste eggsekkene til substratet. Hver eggsekk er cirka 15 centimeter lang og 2 centimeter tykk og inneholder i gjennomsnitt 50–90 lysebrune egg. Befruktningen skjer i vannet. Eggene klekker etter 3–4 uker, og de nyklekte larvene er 8–12 millimeter lange. Larvestadiet varer i 4–8 uker, og larvene er rundt 30–40 millimeter når de forvandles og går på land.

Les mer i Store norske leksikon

Faktaboks

sibirvinkelsalamander
Salamandrella keyserlingii
GBIF-ID
5218334

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg